Planmessig forankring
Planmessig forankring av kulturplanen innebærer at kulturplanen og kulturplanleggingen relateres til kommunens samlede plan- og styringssystem. Det vil si om kulturfeltet omtales i planprogrammet, hva som er føringene fra kommuneplanen og eventuelt hvordan eksisterende planer på kultur eller i tilknytning til kulturfeltet spiller inn (slik som frivillighetsstrategi, idrettsplan, folkehelseoversikt, næringsstrategi). Et annet viktig aspekt er hvordan roller og ansvar mellom administrasjon og politisk nivå er innrettet, samt hvordan kulturplanen svarer på kravene til kommunal planlegging etter plan- og bygningsloven.
Planmessig forankring gjør at kulturplanen henger sammen med økonomiplanen og blir et viktig grunnlag for årlige prioriteringer. Dersom kommunen skal utvikle en ny kulturplan, vil det gjerne fremkomme av planstrategien (planprogrammet).
Mange planer rulleres i løpet av fireårsperioden. Kulturplanen kan ha varighet utover kommunestyreperioden når kunnskapsgrunnlag og målsetninger holder seg relevant. En god kulturplan kan enklere la seg revidere og med et godt utgangspunkt er det ofte bedre å oppdatere eller revidere planen fremfor å utvikle et helt nytt planverk.
Se også:
| Kommuneplanens samfunnsdel som politisk styringsverktøy KS har gjennom FoU-programmet «Ny agenda» tatt for seg hvordan kommuneplanens samfunnsdel benyttes som styringsverktøy. Rapporten fra KS og Civitas tar for seg rullering av samfunnsplan, plantyper, prosess og anbefalinger. |
| Kulturfeltets plass i kommunalt og regionalt planarbeid Kulturpolitikken påvirker andre politikkområder, og andre politikkområder påvirker kulturpolitikken. KS har utviklet en veileder rettet mot både politisk og administrativt nivå i kommunesektoren, og skal være en ressurs i kommunenes og fylkeskommunenes planarbeid. Fordi helheten er viktig, er dette en veileder som viser til alle stadier og alle nivå i planarbeidet, og hvordan man kan se kulturfeltet inn i disse. |
Mandat for kulturplan
Når en ny kulturplan skal utvikles bør det etableres et mandat der forutsetninger slås fast. For å sikre politisk og administrativ forankring kan mandatet med fordel behandles av formannskapet eller kommunestyret.
Mandatet gir svar på:
- Forankring i eksisterende program
- Plantype og relasjon til annet planverk
- Avgrensninger
- Prosess og fremdrift
- Temaer og problemstillinger som skal utredes spesielt
- Styringsgruppe
- Prosjektgruppe
| Eksempel – Ås kommune: Oppdraget med å utarbeide en ny temaplan for kultur ble gitt i kommunens handlingsprogram og mandatet ble utformet i en egen mandatsak vedtatt av formannskapet. |
Les videre: Klar strategisk retning
| Kulturlov – kunnskapsressurs Innholdsoversikt: 1. Hva er en god kulturplan 2. Hva sier kulturloven – og hvorfor den ble endret i 2025 3. Guide for å utvikle et kunnskapsgrunnlag 4. Kriteriesett for kulturplaner Det finnes ikke en fasit, men noen gode kriterier kan være: – Planmessig forankring – Klar strategisk retning – Egnede mål og prioriteringer – Medvirkning og legitimitet – Bærekraft og langsiktighet – Oppfølging og rullering 5. Hvordan vise effekten av kultur? |