Virkemidler

Kulturlovens målsetninger innebærer forpliktelser og forventninger som kan løses på ulike måter. Forenklet sagt handler det om å kunne innrette virkemidlene slik at alle kan delta i et kulturtilbud som er tilgjengelig, variert og gir rom for egne uttrykk og møteplasser. Eller slik som det omtales i den seneste kulturmeldingen; at kulturlivet «er tilgjengeleg for alle og oppmuntrar den enkelte til å oppleve og delta i kulturaktivitetar».

Innen offentlig styring er det vanlig å klassifisere virkemidler i juridiske, økonomiske, pedagogiske og organisatoriske virkemidler. Ofte benyttes en kombinasjon av virkemidler, der ulike virkemidler forsterker hverandre.

I følge DIFI har de juridiske virkemidlene utviklet seg i retning av å definere mål, heller enn å angi konkrete løsninger. Kulturloven bærer preg av dette.

I kulturlovens §4 heter det at:
Fylkeskommunen og kommunen skal syta for økonomiske, organisatoriske, informerande og andre relevante verkemiddel og tiltak som fremjar og legg til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd regionalt og lokalt.

Virkemidlene skal med andre ord bidra til et bredt spekter av kulturvirksomhet. Virkemidlene kan forklares på følgende måter:

Økonomiske virkemidler
Eksempler på økonomiske virkemidler er driftstilskudd til regionale/lokale institusjoner og organisasjoner, drift av kulturanlegg eller tilskudd til drift, bygg og vedlikehold av kulturanlegg, aktivitets-, produksjons- og prosjektstøtteordninger for kunstnere og andre kulturarbeidere, samt ulike former for stipendordninger. Bevilgningsnivået skal være tilstrekkelig for å fremme og legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet – med variasjon i kulturuttrykk og aktiviteter som imøtekommer ulike behov i befolkningen. Dette innbefatter også innretningen av det økonomiske virkemiddelet, for å skape forutsigbare og stabile rammer.

Organisatoriske virkemidler
Organisatoriske virkemidler handler om hvordan kommunen og fylkeskommunen innretter ansvar, roller og arbeidsformer. Hvem har ansvar for hva, hvordan oppgaver fordeles mellom politisk nivå og administrasjon, hvilke enheter/ordninger som etableres, og hvilke fullmakter og prosesser som styrer arbeidet, samarbeid og partnerskap med institusjoner, lokale råd, enkeltorganisasjoner og andre kulturelle aktører.

Informerende virkemidler
Dette er de kommunikative og forklarende virkemidlene, markedsføringen, plattformene, tilgangen til informasjon og som skal bidra til at personer, organisasjoner og institusjoner har lett tilgang og oversikt over muligheter for å delta på arrangement, eller å organisere arrangement ved å søke økonomisk støtte, og andre virkemidler og tiltak. Informasjonen skal være lett tilgjengelig for alle og fremstilt på en oversiktlig måte. Markedsføring av lokale arrangement, rutiner for utlysninger av tilskudd, veiledning og kontaktpunkter, slik at profesjonelle aktører og frivillige/ikke-profesjonelle kulturmiljøer finner fram til ordning og informasjon relevant for dem med tider, krav og frister.

Andre relevante virkemidler
Relevante virkemidler er styrings- og kvalitetsgrep som kan fremme og legge til rette for variert kulturvirksomhet. Det kan være virkemidler som kvalitetssikrer og forenkler søknadsprosesser, å veilede aktører til å søke eksterne tilskuddsordninger, bistå med oppfølging av tiltak som bidrar til variasjon, kvalitet og tilgjengelighet. Oppsummert, en kategori som rommer både praksis og kvalitetssikring for involverte i kulturlivet.

Felles oppgaver (§5)
I kulturloven § 5 om felles oppgaver med staten skal stat, fylkeskommuner og kommuner sørge for at kulturlivet har forutsigbare utviklingsvilkår, at det fremmes profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbudet og legges til rette for deltakelse i kulturaktiviteter. I tillegg skal personer, organisasjoner og institusjoner ha tilgang til informasjon om ordninger med økonomisk støtte og andre virkemiddel og tiltak.

I forarbeidet til denne bestemmelsen løftes også et kvalitets- og kompetanseperspektiv: For å fremme profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbudet forutsettes det at kommunen/fylkeskommunen – alene eller i samarbeid – har eller innhenter fagkompetanse som gjør det mulig å bruke profesjonalitet og kvalitet som styrende kriterier ved tildeling av offentlig støtte.

_{Kilder: St.meld. nr. 48 (2002-2003), Ot.prp. nr. 50 (2006-2007), Høring — Utkast til lov om offentlige myndigheters ansvar for kulturvirksomhet og drøfting av spørsmålet om grunnlovsfesting av kulturhensyn}

Mulighetsmatrise over virkemidler
En mulig måte å betrakte virkemidlene mer samlet, er å ta i bruk en matrise over virkemidler med utgangspunkt i hvordan befolkningen kan oppleve kultur og hvordan befolkningen kan utøve kulturell egendeltakelse.

Tabellen under skiller mellom kulturaktivitet som opplevelse (bruker eller publikummer) og kultur som deltakelse (utøver eller annen kulturell egenaktivitet). Kulturdirektoratet gjennomfører frem til våren 2028 et forskningsprogram om befolkningens kulturbruk som tar utgangspunkt i disse to dimensjonene.

Virkemidler for økt kulturdeltakelse
Kulturbruk varierer mellom grupper og det kan være et fastsatt mål om å øke deltakelsen både innen etablerte kulturtilbud og for egenaktivitet. Følgende eksempler er virkemidler for økt kulturdeltakelse i underrepresenterte grupper, hentet fra Kulturdirektoratets forskningsrapporter om kulturbruk og kulturvaner.

Les videre: Medvirkning og legitimitet