Oppfølging og rullering

Oppfølging og rullering handler om hvordan kulturplanen holdes levende og faktisk brukes som styringsverktøy. En plan uten oppfølging er en svekket plan – kulturlovens forventning om «status og utviklingsbehov» forutsetter at kommunen jevnlig ajourholder kunnskapsgrunnlaget og justerer tiltakene når det er nødvendig.

Dette kan beskrives i kulturplanen. Målene kan for eksempel følges opp på følgende måter:

• Gjennom årsmelding, årlig temarapport eller en lokal kartlegging
• Hvilke nøkkeltall/indikatorer kommunen vil følge med på over tid (for eksempel deltakelse, antall arrangementer, bruk av kulturarenaer, frivillig innsats, kunstnerisk aktivitet, geografisk fordeling, rekruttering til kulturtilbud)
• Beskrive hvordan kulturplan skal knyttes til økonomiplan og handlingsprogram, slik at tiltak og prioriteringer er grunnlaget for budsjettmessige og praktiske konsekvenser
• Langsiktige mål i kulturplanen/planverket som følger kommunens handlingsprogram(plan) og økonomiplan, (HP/ØP) der kulturplanen gjenspeiler langsiktige mål i planverket og kan ha en årlig/toårig Tiltaksplan som justerer/identifiserer endringer på gjennomførte tiltak.

Det er også hensiktsmessig å angi en rulleringsfrekvens – ofte i tråd med kommunens planstrategi, for eksempel hvert fjerde år og å beskrive hvordan rullering skal skje, om det er snakk om en full revidering eller en enklere oppdatering basert på ny kunnskap og nye politiske prioriteringer. Oppfølging kan også omfatte justering av mål basert på nye data og nye politiske prioriteringer eller i lys av tverrsektorielle oppfølgingsprosesser mellom kultur, oppvekst, helse, næring og tekniske tjenester.

Dette kan gjøre det enklere å rapportere på utviklingen av kulturfeltet over tid, bekrefte eller avkrefte sammenhenger i kunnskapsgrunnlaget med mål og faktiske prioriteringer. Det bidrar også til å holde kulturplanen relevant uten å måtte starte helt på nytt hver gang planperioden er over.

Kulturplanen inneholder langsiktige mål og strategier, mens en detaljerte Tiltaksplan lages i relasjon til Handlingsprogram/Økonomiprogram (HP/ØP) evt (handlingsplan/økonomiplan) og oppdateres årlig. Dersom kulturplanen for eksempel har et langsiktig mål om å styrke organiserte kulturarenaer som kulturhus, bibliotek som møteplass, digitale møteplasser, kunstgallerier, kan det konkretiseres hvilke grep som skal tas de neste 2-4 årene og justeres i lyset av økonomi og utvikling.

Dersom ett mål i kulturplanen er å styrke egenorganiserte kulturarenaer slik som uterom, parker, idrettsanlegg, strender og turstier, skateparker, åpne plasser med lydinfrastruktur til musikk eller dans, utemiljø på skoler, uorganiserte digitale spill arenaer, kan det overordnete målet defineres i kulturplanen med eksempelvis et fireårig eller åtteårig mål, mens gjennomførte tiltak og eventuelle endringer som følge av økonomiske/demografiske endringer kan forklares i tiltaksplanen og gjenspeiles handlingsprogram og økonomiplan.

Tiltaksplanen konkretiserer hvilke grep som skal tas de neste 2–4 årene – og justeres underveis i lys av utviklingen.

En slik Tiltaksplan med kobling til dette vil også gjøre det enklere å innfri kulturlovens forventning om status og utviklingsbehov.

Kulturindeksen til Telemarksforsking er mye brukt som indikatorer og sammenligningsgrunnlag. Det er ingen tilsvarende kilde for kvalitative innsikter i kulturfeltet i egen kommune, så dette må eventuelt følges opp med lokale kartlegginger. Å bygge videre på medvirkningsprosessen for å utvikle planen i form av jevnlige kontaktmøter med kommunens aktører og utvalg er en god kilde til videre innsikter, men også løpende forankring av planens innhold, måloppnåelse og planlagte tiltak.

Les videre: Hvordan vise effekten av kultur?