Bærekraft og langsiktighet
Bærekraft og langsiktighet handler om å se kulturfeltet i sammenheng med større samfunnsutfordringer og -mål, og å planlegge for framtiden – ikke bare neste budsjettår. Kultur kan bidra både til helsemessig, sosial, økonomisk, miljømessig og demokratisk bærekraft, og kulturplanen bør henvise til dette eksplisitt.
FNs bærekraftsmål består av 17 mål og 169 delmål som gir en felles global retning, innenfor økonomisk, sosial og økologisk bærekraft. De gjelder alle land, og regjeringen har forpliktet Norge til å arbeide for å nå dem.
Et godt utgangspunkt er å knytte kulturplanen til relevante dimensjoner av bærekraftsmålene:
- Sosial bærekraft – hvordan kultur bidrar til tilhørighet, inkludering, møteplasser, folkehelse og livskvalitet
- Økonomisk bærekraft – hvordan kulturfeltet henger sammen med kulturnæring, arbeidsplasser, lokal verdiskaping og attraktivitet
- Miljømessig bærekraft – hvordan kulturbygg, arrangementer, reisevaner og bruk av arealer kan utvikles i en mer klimavennlig retning
- Demokratisk og kulturell bærekraft – hvordan kultur bidrar til ytringsfrihet, mangfold av uttrykk, deltakelse og et åpent, opplyst offentlig ordskifte
| Kulturens rolle i FNs bærekraftsagenda Kulturtanken ser på kunst og kultur for, med og av barn og unge som en viktig drivkraft for bærekraftig samfunnsutvikling. |
Bærekraft og langsiktighet bør også knyttes til utviklingstrekkene i kunnskapsgrunnlaget: Befolkningsendringer, endringer i frivillig deltakelse, nye kultur- og medievaner, teknologiutvikling og endringer i økonomisk handlingsrom. En god kulturplan peker både på langsiktige mål (for eksempel hvilken kulturinfrastruktur kommunen trenger om 10–15 år), og på mer kortsiktige grep som kan tas i neste økonomiplan for å bevege seg i riktig retning.
På den måten blir kulturplanen et verktøy for å sikre at kulturen ikke bare reagerer på utviklingen, men også former den – som en del av kommunens samlede arbeid med bærekraftige lokalsamfunn.
| Eksempel – Kristiansund kommune: Kristiansund har gjort bærekraftsmålene til et overordnet rammeverk: FNs bærekraftsmål utgjør det overordnede rammeverket for utviklingen av Kristiansundsamfunnet. Vi har oversatt og omformulert de globale målene til 10 lokale bærekraftsmål som passer til våre utfordringer og muligheter. Med bakgrunn i de 10 lokale bærekraftsmålene er det definert følgende satsingsområder i kommuneplanen – Den varme byen – Den kloke byen – Den smarte byen – Den modige byen I tillegg er menneskelige ressurser og økonomi sentrale satsingsområder for kommunen. Alle satsingsområdene er tverrsektorielle. Det betyr at de gjelder for alle tjenesteområdene, og at vi må arbeide sammen på tvers av sektorene for å oppnå den utviklingen vi ønsker. For hvert satsingsområde er det definert hovedmål og strategier. De 4 «byene» illustrerer våre dimensjoner for bærekraft, vår visjon og framtidens Kristiansund – Sosial bærekraft – varm – Økonomisk bærekraft – klok – Økologisk bærekraft – smart – Helhetlig bærekraft – modig |
| Eksempel – Namsos kommune: Namsos har valgt ut 5 av bærekraftsmålene som spesielt relevante i kulturplanen, blant annet mål nr 3 og 17: – God helse og livskvalitet – «Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder». Kunsten uttrykker mer enn hva ord kan formidle, den berører vårt innerste, våre emosjoner og relasjoner. Deltagelse i kulturlivet gir arenaer for samhold og fellesskapsfølelse, kunsten gir kanaler for å uttrykke og motta følelser, og den gir rom for å oppleve mestring, trygghet og styrke. I tillegg påvirker for eksempel musikk områder i hjernen som styrer blodtrykk, språkferdigheter, motoriske ferdigheter osv. I kulturarven finner vi identitet og tilhørighet gjennom å se oss selv i en større sammenheng. Kultur påvirker dermed både vår mentale og fysiske helse. – Samarbeid for å nå målene – «Styrke virkemidlene som trengs for å gjennomføre arbeidet, og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling». Kulturlivet bygges og utvikles i samspillet mellom det offentlige, private og frivilligheten. Gjennom samskaping skapes prosesser hvor samfunnets ressurser aktiveres og tas i bruk systematisk. I møtet med framtidas samfunnsutfordringer er vi avhengige av å trekke lokalsamfunnene mer aktivt inn i drift og utvikling av tilbudene. Dette vil også styrke medvirkning, eierskap til løsningene og lokaldemokratiet. Kulturlivet har også sitt eget økosystem, hvor offentlig, privat og frivillig sektor er gjensidig avhengige av hverandre. Frivilligheten trenger det profesjonelle feltet, og de profesjonelle trenger de frivillige. I dette økosystemet finner vi også lokaler/anlegg, teknikere, lærere og instruktører. Vi finner også arrangører, publikummere, gründere og mange, mange flere. Felles er den gjensidige avhengigheten. Alt henger sammen med alt. Dette er kulturlivets utfordring, men samtidig kulturlivets mulighet. |
Les videre: Oppfølging og rullering
| Kulturlov – kunnskapsressurs Innholdsoversikt: 1. Hva er en god kulturplan 2. Hva sier kulturloven – og hvorfor den ble endret i 2025 3. Guide for å utvikle et kunnskapsgrunnlag 4. Kriteriesett for kulturplaner Det finnes ikke en fasit, men noen gode kriterier kan være: – Planmessig forankring – Klar strategisk retning – Egnede mål og prioriteringer – Medvirkning og legitimitet – Bærekraft og langsiktighet – Oppfølging og rullering 5. Hvordan vise effekten av kultur? |