Norges kulturkommune

Fire kommuner kniver om prisen!

Alle kommuner i hele landet kan bli med i kampen om å bli Norges kulturkommune. Kåringen har fått en liten oppussing, og nytt av året er at det  ikke er egne fylkeskåringer Dette betyr at flere kommuner fra samme fylke kan komme til finalen.

Resultatet var ti imponerende søknader fra både store og små kommuner som skal kjempe om tittelen som Norges kulturkommune 2021 og overta stafettpinnen etter Drammen kommune.

Nå er de fire finalistene klare

  • Bergen kommune
  • Hammerfest kommune
  • Kristiansund kommune
  • Ål kommune

Juryen består av Kristin Ørmen Johnsen, leder av Familie- og kulturkomiteen på Stortinget, Bjørn Arild Gram, leder i KS, og styreleder i Norsk kulturforum: Tor Helge R. Moen. I vurderingen har juryen lagt vekt på: økonomi, organisering, samarbeid og satsingsområder, vilje til satsing, gode løsninger, langsiktighet og helhetlig tilnærming.

Juryens begrunnelse

Bergen kommune:
Det er vanskelig å komme utenom Bergen, en kommune som har et så sterkt forankra kulturarbeid og som høster så mange godord for sine kunst- og kultursatsinger. Det er i selve byens vesen at kunst- og kulturytringer er viktige. Kommunen har tydelig lagt ned en stor vilje i å forstå hvilken rolle kunst og kultur har i samfunnet. Kulturfeltet er tydelig godt forankra både politisk og gjennom tilrettelegging for gode samspillsarenaer med kunst- og kulturlivet. Gjennom ulike tema- og handlingsplaner sikrer og styrker kommunen bredden som kunst- og kulturfeltet representerer.

Hammerfest kommune
Kommunen er en nylig sammenslått kommune som ikke ennå har fått nytt planverk på plass. Likevel har de en tydelig forankra satsing på eksisterende kulturinstitusjoner, i tillegg til flere nye satsingsområder. Det kan se ut som om utforminga av søknaden i seg selv har vært viktig for videre planer, og det er tydelig at det er lagt inn mye ressurser for å utarbeide disse. Hammerfest legger også inn betydelig med ressurser både i egne tjenester og i form av tilskudd. Det satses på egen særegenhet, gjennom egen lysplan, mangfold og inkludering, arktisk senter og ikke minst et fokus på det samiske.

Kristiansund kommune
Kristiansund har en rik internasjonal handelshistorie, og dette er noe som har prega satsinga på kulturlivet. Kulturpolitikken er og har lenge vært veldig godt forankra politisk. Gjenreisningshistorikken har også prega kommunen ved at kommunen har et særskilt fokus på å tenke nytt og annerledes. Kommunen har flere sterke kulturinstitusjonen, og de bygger nye, der både bred og spissa kunst og kultur får lagt godt til rette for sine uttrykk. Både profesjonelle og frivillige aktører gir kommunen gode skussmål for samarbeidet.

Ål kommune
Det hersker ingen tvil om at Ål kommune skårer høyt på alle kriterier knyttet til kåringen av årets kulturkommune. Kulturpolitikken er godt forankra, den er strategisk, langsiktig, systematisk og økonomisk bærekraftig. Det er et overraskende godt og sterkt kulturliv i bygda, og det er et halvt lag/forening/organisasjon per innbygger. Kommunen har gode samhandlingsarenaer og nettverk og legger stor vekt på koblingen mellom profesjonelle og amatører – noe begge parter tjener på. Ål er en liten kommune, og det er ganske unikt at de klarer å satse så sterkt på kultur.

Varierte søkere, mangfoldig kulturliv

De ti søknadene var varierte, og svært gode, og viser det store mangfoldet i kulturkommunene rundt omkring i landet. Ikke minst viser søknadene at kommuner over hele landet jobber aktivt og engasjert med kultursektoren og forholdene for den lokale kulturen. De øvrige kommunene i den skarpe konkurransen var:

  • Sauda kommune
  • Skaun kommune
  • Skien kommune
  • Sunnfjord kommune
  • Tysvær kommune
  • Vennesla kommune

Om Norges kulturkommune

Norges kulturkommune er en pris som er innstiftet og deles ut av Norsk kulturforum. Prisen er en anerkjennelse av kommuner som jobber godt med hele bredden av kulturlivets utfordringer og muligheter, der både offentlige, frivillige og private aktører har sin plass og rolle i et helhetlig lokalt kulturliv. Prisen deles ut av Norsk kulturforum annethvert år, og er en tittel som vinnerkommunen har i en 2 års periode. Prisen ble første gang delt ut i 1992. Norsk kulturforum ønsker gjennom prisen å synliggjøre godt lokalt kulturarbeid der hele befolkningen gis mulighet for meningsfull egenaktivitet og gode kulturopplevelser, i tråd med kulturlovens intensjoner. Vinneren av prisen vil i perioden man har tittelen være en nasjonal ambassadør for god lokalt kulturarbeid og blir synliggjort og profilert nasjonalt i samarbeid med Norsk kulturforum.