Norges kulturkommune
Vi skal kåre Norges kulturkommune 2025
Hva innebærer det å bli Norges kulturkommune?
Vinneren av prisen får status som Norges kulturkommune i en periode på to år. I denne perioden vil man i samarbeid med Norsk kulturforum få nasjonal oppmerksomhet og profilering rundt sitt kulturarbeid, gjennom å bli brukt aktivt som kunnskap- og kompetanseressurs på våre nasjonale møteplasser for et samlet nasjonalt kulturliv i perioden.
Alle kommuner kan søke om å bli Norges kulturkommune. Det er den nasjonale juryen som vurderer alle søknadene som kommer inn, og kommunene søker direkte til Norsk kulturforum sentralt via en felles søknadsportal som blir åpnet.
Neste utdeling av Norges kulturkommune er i 2025. Informasjon om søknadsprosessen blir tilgjengeliggjort på Norsk kulturforum sine nettsider i god tid før tidsfristen.
Hva skal søknaden inneholde?
Søkerkommunene har selv frihet til å utforme søknaden slik de ønsker.
Det er viktig at alle kommuner uavhengig av størrelse, innbyggertall og økonomi skal ha mulighet til å søke, derfor må alle søknader beskrive og dokumentere kommunens kulturinnsats sett opp mot de følgende tre kriterier:
1: Kultursektorens forankring i kommunen:
Økonomisk
Organisatorisk, administrativt og politisk
Samarbeid på tvers av sektorer
Kulturen forankret i kommunens planarbeid
2: Beskrivelse av kommunens satsingsområder:
Kommunens vilje til satsing
Planer for kulturbygg
Gode løsninger
Langsiktighet
Helhetlig tilnærming
Kommunens ambisjoner og mål
Interessante innfallsvinkler til og løsninger på utfordringene
Planer for tilgjengelighet og inkludering
3: Beskrivelse av fremtidige satsningsområder for kultur.
Å motta prisen Norges kulturkommune skal ikke være en hvilepute for vinnerkommunen, tvert imot, juryen søker særlig etter søkere som har sterke fremtidige ambisjoner for kulturlivet, og det er viktig at søknaden reflekterer over dette.
Det vil ikke være et krav om at søknaden skal være politisk forankret i kommunen, men vi tror at jo større forankring en søknad har hos politikerne, jo større effekt vil søknadsarbeidet og en eventuell nominering få på kommunens kulturarbeid fremover.
Det er søknaden og hvordan den beskriver kommunens kultursatsing som er grunnlaget for den nasjonale juryens vurdering av den enkelte kandidat. Det er derfor viktig å finne en god form på søknaden, med innfallsvinkler som synliggjør kommunens arbeid og hvorfor akkurat denne kommunen bør få prisen.
Juryen til Norges kulturkommune er leder for Familie- og kulturkomiteen på Stortinget, leder for KS og styreleder i Norsk kulturforum.
Om prisen Norges kulturkommune
Prisen Norges kulturkommune er innstiftet og deles ut av Norsk kulturforum. Prisen er en anerkjennelse av kommuner som jobber godt med hele bredden av kulturlivets utfordringer og muligheter, der både offentlige, frivillige og private aktører har sin plass og rolle i et helhetlig lokalt kulturliv. Prisen deles ut av Norsk kulturforum annet hvert år, og er en tittel som vinnerkommunen har i en 2 års periode. Prisen ble første gang delt ut i 1992. Norsk kulturforum ønsker gjennom prisen å synliggjøre godt lokalt kulturarbeid der hele befolkningen gis mulighet for meningsfull egenaktivitet og gode kulturopplevelser, i tråd med kulturlovens intensjoner. Vinneren av prisen vil i perioden man har tittelen være en nasjonal ambassadør for godt lokalt kulturarbeid og blir synliggjort og profilert nasjonalt i samarbeid med Norsk kulturforum.
Tidligere vinnere:
2023 – Lillestrøm
2021 – Ål
2019 – Drammen
2017 – Bodø
2015 – Risør
2013 – Trondheim
2011 – Sandnes
2009 – Vinje
2007 – Kristiansand
2005 – Bø i Telemark
2003 – Stavanger
2001 – Bergen
1998 – Sandefjord
1996 – Inderøy
1994 – Nesseby
1992 – Larvik
Vinner og finalister i 2023
Vinnerkommunen i 2023 var Lillestrøm kommune. Juryens begrunnelse for finalistene kan leses under.
Aurskog-Høland
Aurskog-Høland er en sterk kandidat fra en relativt liten landkommune. Gjennom organisering, økonomi og planarbeid, viser kommunen en reell og sterk vilje til å satse på kultur – for alle, noe som gjenspeiles i en helhetlig satsing på konkrete aktiviteter og tjenester. Juryen lot seg imponere over et godt tilbud til innbyggerne i en «ny kommune» – der det løpende utviklingsarbeidet er basert på planmessig medvirkning og et blikk for nyskapende tiltak, kreative løsninger og lokalhistoriske verdier. Den nye kulturstrategien 2023-2033 bygger opp under kommunens visjoner, bærekraft og inkludering – og styrker en tydelig holdning til kulturens egenverdi og dens betydning for utvikling av lokalsamfunnet, folkehelse og attraktivitet.
Aurskog-Høland ligger i Viken fylke, med grenser mot Innlandet i nord, Sverige i øst og Indre Østfold i sør. Det er store avstander mellom de seks tettstedene, der fem utenom Bjørkelangen har vært tidligere kommuner; Aurskog, Løken, Hemnes, Setskog og Rømskog. Innbyggertall 18 000.
Lillestrøm
Den nye Lillestrøm kommune satser strategisk, spenstig og ambisiøst på kultur. Kulturområdet er godt forankret i kommunen, både økonomisk, organisatorisk og i planverket. Lillestrøm er en offensiv kulturby, der viljen til satsing, anerkjennelse av kulturens betydning og verdien av kommunens ansvar for å legge til rette for dette, imponerer juryen. Kommunens planmessige og innovative satsing på kunst, kultur og frivillighet legger grunnlaget for levende lokalsamfunn med høy grad av bærekraft, medvirkning, god integrering, tilhørighet og attraktive kulturopplevelser. Som vertskommune for både universitet og nasjonale institusjoner dokumenterer kommunen et stort engasjement og ansvar.
Lillestrøm kommune er den 9. største kommunen i Norge med over 90.000 innbyggere. Ifølge Telemarksforskning har kommunen den høyeste forventede innflyttingen av alle kommuner i landet. Kommunen ligger sentralt på Nedre Romerike i Viken, med nærhet til hovedstaden og Oslo lufthavn. Kommunen ble dannet 1. januar 2020 ved sammenslåing av Fet, Skedsmo og Sørum kommuner.
Skien
Skien er regionens hovedstad, Ibsens fødeby og er vertskommune for flere regionale idretts-kunst- og kulturinstitusjoner; en posisjon kommunen tar på det største alvor og som også preger kommunens strategiske satsinger. Ibsensatsingen er en sølvtråd som snor seg fra barnehage- og skolesekk, via litteraturfestival til friby og nytt bibliotek – fram mot Ibsen-jubileet i 2028. Idrett og frivillighet står sterkt – og det er verdt å trekke fram kommunens bydelshus som et særdeles godt eksempel på inkludering og frivillighet. Juryen merket seg spesielt at kultur er godt og framtidsrettet forankret i kommunen, både politisk, økonomisk og i planverket. En ambisiøs og nyskapende kulturkommune med planmessige og strategiske satsinger. Skien er en av Norges åtte middelalderbyer og dermed også en av Norges eldste. Skien er inngangsportalen til Telemarkskanalen, og er en kunstnerby og en jazzby.
Skien kommune har i overkant av 55 000 innbyggere, og er regionhovedstad i Vestfold og Telemark.
Vinner og finalister i 2021
Vinnerkommunen i 2021 var Ål kommune. Juryens begrunnelse for finalistene kan leses under.
Bergen kommune:
Det er vanskelig å komme utenom Bergen, en kommune som har et så sterkt forankra kulturarbeid og som høster så mange godord for sine kunst- og kultursatsinger. Det er i selve byens vesen at kunst- og kulturytringer er viktige. Kommunen har tydelig lagt ned en stor vilje i å forstå hvilken rolle kunst og kultur har i samfunnet. Kulturfeltet er tydelig godt forankra både politisk og gjennom tilrettelegging for gode samspillsarenaer med kunst- og kulturlivet. Gjennom ulike tema- og handlingsplaner sikrer og styrker kommunen bredden som kunst- og kulturfeltet representerer.
Hammerfest kommune
Kommunen er en nylig sammenslått kommune som ikke ennå har fått nytt planverk på plass. Likevel har de en tydelig forankra satsing på eksisterende kulturinstitusjoner, i tillegg til flere nye satsingsområder. Det kan se ut som om utforminga av søknaden i seg selv har vært viktig for videre planer, og det er tydelig at det er lagt inn mye ressurser for å utarbeide disse. Hammerfest legger også inn betydelig med ressurser både i egne tjenester og i form av tilskudd. Det satses på egen særegenhet, gjennom egen lysplan, mangfold og inkludering, arktisk senter og ikke minst et fokus på det samiske.
Kristiansund kommune
Kristiansund har en rik internasjonal handelshistorie, og dette er noe som har prega satsinga på kulturlivet. Kulturpolitikken er og har lenge vært veldig godt forankra politisk. Gjenreisningshistorikken har også prega kommunen ved at kommunen har et særskilt fokus på å tenke nytt og annerledes. Kommunen har flere sterke kulturinstitusjonen, og de bygger nye, der både bred og spissa kunst og kultur får lagt godt til rette for sine uttrykk. Både profesjonelle og frivillige aktører gir kommunen gode skussmål for samarbeidet.
Ål kommune
Det hersker ingen tvil om at Ål kommune skårer høyt på alle kriterier knyttet til kåringen av årets kulturkommune. Kulturpolitikken er godt forankra, den er strategisk, langsiktig, systematisk og økonomisk bærekraftig. Det er et overraskende godt og sterkt kulturliv i bygda, og det er et halvt lag/forening/organisasjon per innbygger. Kommunen har gode samhandlingsarenaer og nettverk og legger stor vekt på koblingen mellom profesjonelle og amatører – noe begge parter tjener på. Ål er en liten kommune, og det er ganske unikt at de klarer å satse så sterkt på kultur.