Medvirkning og legitimitet
Medvirkning og legitimitet handler om hvordan kommunen involverer aktører og innbyggere slik at kulturplanen bygger på bred forankring og oppleves som relevant og rettferdig. En kulturplan som er utviklet i dialog med feltet vil ha større sjanse til å bli brukt – både av politikere, administrasjon og kulturlivet selv.
I arbeidet med kulturplanen bør kommunen tilrettelegge for medvirkning spesielt fra:
- Frivilligheten; lag og foreninger, frivilligsentraler, kulturråd og andre nettverk
- Profesjonelle kunst- og kulturaktører, arrangører og institusjoner
- Medarbeidere i kulturfeltet, kulturskolen og kulturutvalg/komite
- Medvirkningsorganer for barn og unge – gjennom barne- og ungdomsråd, elevråd, fritidsklubb og andre arenaer
Spesielt viktig er det å legge til rette for og oppsøke arenaer for innspill og medvirkning som ikke er representert på samme måte av organisasjonsliv, formelle organer eller innbyggerbaserte råd.
| Barn og unges medvirkning på systemnivå BUFDIR har utviklet en veileder og sjekkliste for hvordan barn og unge kan involveres i medvirkningsprosesser på systemnivå. Målgruppen for veiledningen er ansatte i statsforvaltningen, fylkeskommuner og kommuner. |
Medvirkning kan organiseres på ulike måter: Åpne dialogmøter, temabaserte verksteder, digitale innspillsrunder, målgrupperettede møter og mer strukturerte intervjuer med nøkkelaktører. Vær tydelig på hva det inviteres til medvirkning om, hvor i prosessen innspillene tilhører og hvordan innspillene skal brukes.
Politisk og administrativ medvirkning i prosessen kan også skape økt interesse og oppslutning. Det anbefales at det finnes hensiktsmessige måter å involvere administrativ og politisk ledelse underveis – ikke bare ved sluttbehandling.
En dokumentasjon av medvirkningen vil også vise hvordan planen er forankret i både kunnskap og erfaring fra de som faktisk utøver, tilrettelegger for og opplever kultur i kommunen.
Et konkret tips er å lage spørsmål som planen skal besvare innen ulike kategorier, og knytte dem til digitale spørreundersøkelser. Det kan gi økt synlighet og gi lav terskel for medvirkning direkte fra både kulturliv og brukere. Med dagens digitale oppsummeringsverktøy, kan det gi en unik tilgang til relevante innspill.
| Eksempel: Namsos kommune Medvirkningsprosessen for Kulturplanen har vært sammenfallende med kommuneplanens arealdel og Plan for helhetlig oppvekstmiljø. Det har vært hensiktsmessig å samkjøre gjennomføringen av ulike opplegg for medvirkning. Kommuneplanens samfunnsdel fremhever at god samhandling med, og økt medbestemmelse for innbyggerne i Namsos kommune, skal bidra til at tjenester, prosjekter og tiltak blir så treffsikre som mulig. Medvirkning er en grunnleggende forutsetning i et lokaldemokrati, og gir befolkningen muligheten til å medvirke til bedre planløsninger. Befolkningens aktive rolle i plan- og beslutningsprosessene fremheves som viktig for å ta vare på felles verdier og grunnleggende levekår i et bærekraftig samfunn. FNs bærekraftsmål nr. 17 fremhever viktigheten av samarbeid og ansvar for helheten, for at bærekraftsmålene skal nås. Barnekonvensjonens artikkel 12 fastslår barn og unges rett til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter. Siden denne gruppa blant annet ikke har stemmerett, må deres stemme sikres spesielt i medvirkningsprosessene. |
| Eksempel: Ås kommune Det er gjennomført et omfattende medvirkningsarbeid knyttet til temaplan kultur, både med innbyggere, brukere, kulturlivet, lag og foreninger, ansatte, Ås kulturråd, barn, unge, voksne og seniorer m.fl. Medvirkning har skjedd gjennom åpne folkemøter, stands og samtaler med innbyggere på kulturarrangementer o.l., digitale innspill, forslagskasser, møter med ulike lag og foreninger, Ås kulturråd, kommunale virksomheter m.m. Det har også vært medvirkning fra kommunedirektørens ledergruppe (som har vært styringsgruppe), samt de andre virksomhetene i kommunen. Det har også vært medvirkning med folkevalgte (rådene, hovedutvalg for oppvekst og kultur (HOK) og formannskapet) i to runder; august 2024 om kunnskapsgrunnlaget, innsatsområder og kommunens ulike roller i kulturlivet, og i mars/april 2025 om mål og strategier. |
Les videre: Bærekraft og langsiktighet
| Kulturlov – kunnskapsressurs Innholdsoversikt: 1. Hva er en god kulturplan 2. Hva sier kulturloven – og hvorfor den ble endret i 2025 3. Guide for å utvikle et kunnskapsgrunnlag 4. Kriteriesett for kulturplaner Det finnes ikke en fasit, men noen gode kriterier kan være: – Planmessig forankring – Klar strategisk retning – Egnede mål og prioriteringer – Medvirkning og legitimitet – Bærekraft og langsiktighet – Oppfølging og rullering 5. Hvordan vise effekten av kultur? |