Egnede mål og prioriteringer
Mål og prioriteringer handler om å omsette strategi til handlinger. Det kan inkludere utvikling av samfunnsmål for kulturfeltet, formulering av delmål innenfor sentrale områder (som deltakelse, kulturarenaer, frivillighet, profesjonell kunst) og ellers hva kommunen gjør for å oppnå målsetningene.
Hva kan være et utgangspunkt for et målhierarki? KS’ rapport Kulturfeltets plass i samfunnsutviklingen utført av SØA viser at kultur kan måles i seks hovedkategorier:
- Human verdi: Helse, livskvalitet, læring og kognitive effekter.
- Sosial verdi: Tilhørighet, inkludering, frivillighet og fellesskap.
- Økonomisk verdi: Arbeidsplasser, kulturnæring, ringvirkninger og innovasjon.
- Naturverdi: Lavt klimaavtrykk, bevisstgjøring om miljø.
- Fysisk verdi: Kulturhus og kulturminner som del av stedsutvikling.
- Politisk verdi: Demokrati, deltakelse og ytringsfrihet.
Sammen med innsiktene fra kunnskapsgrunnlaget kan dette danne et grunnlag for å utvikle målsetningene i kulturplanen.
Hva kjennetegner gode målbeskrivelser? Sentralt er hvilke virkemidler kommunen kan benytte for å oppnå målsetningene. Det er naturlig å skille mellom samfunnsmål, effektmål og resultatmål. I offentlig forvaltning kan dette omsettes til samfunnsmål, brukermål og tjenestemål. Kommunens virkemidler reguleres av innsatsfaktorer og aktiviteter, og det blir da dette som kulturplanen skal være beslutningsgrunnlaget for.
Anette P. Simonsen anbefaler at samfunnsmål og brukermål uttrykkes som en tilstand:
Kulturplanen kan benytte ulike innsatsområder eller kategorier, med tilhørende målsetninger.
Målene bør være formulert slik at de kan følges opp i økonomiplan og rapportering, og hva som er mulig innenfor kommunens handlingsrom. En god målstruktur kan også inneholde målindikatorer eller tydelige kriterier for måloppnåelse, og som tydeliggjør den enkelte kommune sine ambisjoner for kulturfeltet.
Dette kan også innebære å avklare kulturpolitiske retning kommunen legger til grunn, slik som for eksempel tilgjengelighet, publikumsutvikling, profesjonalisering og arenautvikling. Målene skal angi hva kommunen vil gjøre og oppnå på kulturfeltet. Detaljerte tiltak og handlingsplaner utarbeides senere (rullerende handlingsdeler, virksomhetsplaner, mv).
| Eksempel – Ås kommune: Strategier for innsatsområde 1 – Kultur for alle hele livet: Ås kommune skal i samarbeid med Ås-samfunnet: 1.1 Redusere barrierer og gi like muligheter til deltagelse i kunst- og kulturopplevelser, -aktiviteter og -opplæring, hvor barn og unge særlig prioriteres. 1.2 Bidra til bedret helse og livskvalitet gjennom opplevelse av og deltakelse i kunst- og kulturtilbud, både som helsefremmende aktivitet og som behandling. 1.3 Tilby og legge til rette for inkluderende kulturtilbud av god kvalitet, som er relevante i sin samtid og som er tilpasset demografiutviklingen i Ås. 1.4 Videreutvikle kulturskolens opplæringstilbud og rolle som ressurssenter i tråd med Nasjonal rammeplan for kulturskolene «Kulturskole for alle». 1.5 Sikre at barn og unge får utvikle sitt kunstneriske talent gjennom kulturskolens fordypnings- og talentprogram, og regionale og nasjonale samarbeid. |
| Eksempel – Halden kommune: Mål 1.1 – Den kulturelle grunnmuren i Halden holder høy kvalitet, er tilgjengelig for alle innbyggere og tilbyr et relevant og aktuelt innhold. S1.1.1 – forsterke satsingen på Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken, gjennom samspill mellom kultur, skole, institusjoner og det lokale profesjonelle kulturfeltet. S1.1.2 – Halden kulturskole tar en fremskutt posisjon som lokalt kulturpedagogisk kompetansesenter, og skaper deltakelse, mestring og utvikling gjennom et variert og aktuelt fagtilbud av høy kvalitet. S1.1.3 – Halden folkebibliotek tar en fremskutt posisjon som kultur- og litteraturformidler, og arena for opplevelser, debatt og læring. S1.1.4 – Rockehuset og Ungdomshuset i Skofabrikken skaper deltakelse, utvikling og mestring gjennom kulturdrevne aktiviteter. |
Les videre: Medvirkning og legitimitet
| Kulturlov – kunnskapsressurs Innholdsoversikt: 1. Hva er en god kulturplan 2. Hva sier kulturloven – og hvorfor den ble endret i 2025 3. Guide for å utvikle et kunnskapsgrunnlag 4. Kriteriesett for kulturplaner Det finnes ikke en fasit, men noen gode kriterier kan være: – Planmessig forankring – Klar strategisk retning – Egnede mål og prioriteringer – Medvirkning og legitimitet – Bærekraft og langsiktighet – Oppfølging og rullering 5. Hvordan vise effekten av kultur? |