Hvordan vise effekten av kultur?

Det er ingen enkel fasit på hvordan en skal måle hvorvidt kulturen virker. Sammenlignet med folkehelselovgivningen hvor det rapporteres etter faste parametere, er kulturfeltet for sammensatt til at det foreløpig finnes et fullgodt alternativ.

På generelt grunnlag kan en tilnærme seg dette gjennom:

• En kombinasjon av kvantitative data (statistikk, KOSTRA, SSB, kulturindeks) og kvalitative data (innbyggerundersøkelser, fokusgrupper, fritekstsvar).
• Følge utviklingen over tid med noen utvalgte, faste indikatorer (kommunens eget «kulturbarometer»).
• Benytte case-studier for å vise hvordan kultur virker i hverdagen og kommunens virkemiddel for å støtte oppunder dette (f.eks. kor for eldre som forebygger ensomhet, biblioteket som arena og møteplass eller hvordan kulturskole bygger mestring)

Aktuelle datakilder kan være det samme som i kunnskapsgrunnlaget. Slik som

• Bruksstatistikk: Antall innbyggere som deltar i kulturaktiviteter, medlemskap i frivillige lag, besøkstall for bibliotek og kulturhus.
• Livskvalitet/helse: Innbyggerundersøkelser og parametere fra folkehelserapportering
• Sosial inkludering: Hvem deltar, hvem faller utenfor (kjønn, alder, bakgrunn)
• Økonomi: Sysselsetting i kulturnæringene, verdiskaping, turismeeffekter.
• Stedsutvikling: Kulturens oppfattede rolle i byutvikling og identitet (kulturarenaer og kulturminner).
• Demokrati og deltakelse: Frivillig aktivitet, deltakelse i debatt og medborgerskap knyttet til kultur.

Det pågår et utviklingsarbeid med mål om å finne flere gode indikatorsett for kulturlivet for i større grad å kunne prioritere og måle kulturlivets innsats.

Vi har samlet noen kunnskapsressurser som sier noe om hvordan kunst og kultur kan leses som en samfunnsøkonomisk rasjonell investering. Her kan du lese deg frem til forskning fra Telemarksforsking, KS, OECD, WHO, UNESCO og Agenda Kaupang.

Når dette sees i sammenheng, viser den at satsing på kunst og kultur kan ha positive samfunnsøkonomiske effekter. Dette gjelder både direkte verdiskaping og indirekte bidrag knyttet til helse, attraktivitet og sosial bærekraft. Særlig når kultur forstås og anvendes som tidlig innsats på trinn 1 og 2 i innsatstrappen, indikerer analysene at nytten over tid kan være betydelig i forhold til innsatsen. Å operasjonalisere effekter av kulturtiltak som målbare input‑ og output‑størrelser i kommuneregnskapet, herunder fastsette relevante indikatorer og evalueringspunkter, innebærer metodisk nybrottsarbeid. Metodikk for å innarbeide samfunnseffekter av kulturtiltak som regnskapsmessige input‑ og output‑størrelser i kommuneregnskapet er per i dag ikke utviklet.

Effekten av kultur, referanseliste:

Norske rapporter, kommunal og regional sektor

Agder fylkeskommune. (2024). Regionaløkonomisk analyse av kunst og kultur i Agder.
Tilgjengelig fra:
https://agderfk.no/vare-tjenester/kultur-og-idrett/regionalokonomisk-analyse/

Agenda Kaupang. (2018–2023). Tidlig innsats og forebygging – samfunnsøkonomiske analyser og innsatstrapper for oppvekst, helse og velferd.
(Ulike rapporter og modeller brukt i nasjonale og kommunale utredninger om forebygging, utenforskap og ressursbruk, https://agendakaupang.no/ )

Oxford Research & Proba Samfunnsanalyse. (2021). Kulturfeltet i kommunesektoren – en fri, mangfoldig og samfunnsbyggende kraft. Utarbeidet på oppdrag fra KS.
https://oxfordresearch.no/publications/kulturfeltet-i-kommunesektoren/

Samfunnsøkonomisk Analyse AS. (2024). Kulturfeltets plass i samfunnsutviklingen. Rapport utarbeidet på oppdrag for KS.
https://samfunnsokonomisk-analyse.no/publikasjoner/kulturfeltets-plass-i-samfunnsutviklingen

Samfunnsøkonomisk Analyse AS. (2024). Verdien av kulturlivet for Voss – ringverknader av Vossa Jazz.
https://vossajazz.no/artikkel/verdien-av-kulturlivet-for-voss-ringverknadar-av-vosa-jazz/

Oslo Economics. (2025). Kulturinstitusjonenes samfunnsverdi. Utarbeidet på oppdrag for Spekter.
https://www.spekter.no/nyhetsarkiv/hvilken-nytte-har-samfunnet-av-sterke-kulturinstitusjoner

Telemarksforsking. (2024). Norsk kulturindeks.
https://kulturindeks.no/

Telemarksforsking. (2025). Kutt, kutt, kutt – Kommunal kultursektor 2025.
https://www.telemarksforsking.no

Kultur og helse, folkehelse og forebygging

World Health Organization (WHO). (2019). What is the evidence on the role of the arts in improving health and well-being? A scoping review. WHO Regional Office for Europe.
https://www.who.int/europe/publications/i/item/9789289054553

Krokstad, S., Løkken, B. I., Sund, E. R., mfl. (2018–2023). Kultur og helse – forskning basert på HUNT‑studien. NTNU.
https://kulturoghelse.no/en/projects/culture-and-hunt/

Internasjonale analyser, kulturøkonomi, bærekraft og politikk

Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD). (2021). Economic and social impact of cultural and creative sectors. OECD Publishing.
https://www.oecd.org/en/publications/economic-and-social-impact-of-cultural-and-creative-sectors_4d4e760f-en.html

Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD). (2022). The Culture Fix: Creative people, places and industries. OECD Publishing.
https://eric.ed.gov/?id=ED621421

United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization (UNESCO). (2025). Global Report on Cultural Policies: Culture – The Missing SDG.
https://www.unesco.org/en/culture/global-report