Guide for å utvikle et kunnskapsgrunnlag

Et godt kunnskapsgrunnlag gir kommunen felles situasjonsforståelse, før mål og strategier kan fastsettes. Den bør være tilgjengelig og etterprøvbar og danne grunnlaget for politiske prioriteringer. Oversikten skal være del av planarbeidet etter plan- og bygningsloven, og vil typisk inngå som grunnlag for kommuneplanens samfunnsdel eller i en kommunal kulturplan.

Konsert med Anja Skybakmoen. Foto: Per Bille

Et kunnskapsgrunnlag som dekker alle type aktører, kulturell infrastruktur, generell infrastruktur organiserte eller uorganiserte, kunst og kulturarenaer/ kulturbygg, tilbud, kommunens organisering, forvaltning, samarbeidsstrukturer og demografiske utviklingstrekk gir kommunen et solid fundament for å utvikle eller revidere en kulturplan.

Å utvikle et solid kunnskapsgrunnlag kan være tidkrevende, men det er samtidig et område det allerede finnes opplysninger. Mange kilder og data foreligger allerede, og det finnes gode eksempler fra flere gode kommuner en kan hente inspirasjon fra.

Et solid kunnskapsgrunnlag gir

  • bedre prioriteringer
  • sterkere forankring av kulturpolitikken
  • synlighet i plan- og budsjettprosesser
  • et oppdatert bilde av kulturfeltets behov
  • bedre beslutningsgrunnlag for politikere
  • grunnlag og infrastruktur for samarbeid på tvers

Kulturloven §4 stiller krav om at kommunen skal ha en skriftlig oversikt over status og utviklingsbehov på kulturfeltet. Status bør omfatte aktører og tilbud, samt organisering, forvaltning og samarbeidsstrukturer. Utviklingsbehov bør omfatte utviklingstrekk i befolkning og samfunn (størrelse, alders- og kjønnsfordeling, sosioøkonomiske forhold, geografi m.m.) som påvirker behovene over tid.

Som et utgangspunkt kan en benytte følgende inndeling

  • Aktører på kulturfeltet (profesjonell/amatør)
  • Kulturarenaer
  • Kulturtilbud og aktivitet
  • Organisering og forvaltning
  • Samarbeidsstrukturer og nettverk
  • Utviklingstrekk
  • Policydokumenter, regionale og nasjonale føringer og internasjonale konvensjoner

Nedenfor foreslår vi en praktisk struktur for kunnskapsgrunnlaget, med forslag til innhold og mulige datakilder, og med eksempler fra kommuner som har jobbet grundig med dette.

Aktører på kulturfeltet

Hva bør med? En oversikt over hvem som utgjør kulturfeltet i kommunen, og hvilken rolle de spiller. I dette ligger også en avgrensning av kulturplanens nedslagsfelt.

Fra byvandring i Lillestrøm kommune. Foto: Karen Gjermundrød

Innholdselementer:

  • Kommunale kulturaktører: Kulturskole, bibliotek, kulturhus, ungdomstilbud, museer/bygdetun, frivilligsentraler m.m. Organiserte versus uorganiserte kulturarenaer
  • Frivillige og private aktører: Lag og foreninger innen musikk, kor, korps, teater, dans, kulturarv, festivaler, scener, gallerier, kommersielle kulturtilbud
  • Profesjonelle og frilansere: kunstnere, produsenter, arrangører, kreative næringer
  • Regionale og nasjonale aktører som er viktige for eller i kommunen (DKS, regionale sentra, museum, fylkeskommunale ordninger)

Aktuelle kilder:

Ås kommune:
Ås har laget en egen temaplan for kultur (2026–2038), der kunnskapsgrunnlaget blant annet gir en oversikt over kommunale tjenester, frivillige lag og foreninger, studentfrivillighet, profesjonelle kunstnere og private aktører.

Namdalen kommune:
I kulturplanarbeidet for Namdalen beskrives et bredt sett av aktører, fra frivillighet og lokale scener til regionale museer og samiske aktører. Dette gir et strukturert bilde av hvem som produserer kultur.

Kulturtilbud og aktivitet

Hva bør med? En beskrivelse av hvilke tilbud som finnes, hvem de når, hvor mange, direkte og indirekte og hvor mye aktivitet det er. Målet er å gi et bilde av bredde og kapasitet, men også tilgang og tilgjengelighet.

Innholdselementer:

  • Typer kulturtilbud (konserter, forestillinger, litteratur, visuell kunst, festivaler, kulturskolefag, bibliotektilbud, ungdomstilbud, kulturarv)
  • Omfang: Antall arrangementer, åpningstider, programtyper
  • Deltakelse og publikum: Hvem deltar (alder, geografi, målgrupper) og hvem deltar ikke, hvor mange deltar
  • Tilbud til bestemte grupper: Som barn og unge, eldre, personer med funksjonsnedsettelse, minoriteter, nyankomne flyktninger
  • Geografisk fordeling av tilbud og møteplasser

Aktuelle kilder:

Voss herad:
Voss bruker blant annet Norsk kulturindeks, Ungdata og lokale tall for å beskrive deltakelse, aktivitet og kulturbruk. Dette gir et konkret grunnlag for å vurdere både bredde og skjevhet i kulturtilbudet.

Ås kommune:
Ås sitt kunnskapsgrunnlag inkluderer en egen oversikt over lokaler, kulturarenaer og møteplasser, samt geografisk fordeling av kulturtilbudet. Den gir et bilde av både kapasitet og geografisk utbredelse.

Organisering og forvaltning

Hva bør med? Her handler det om hvordan kommunen er rigget internt for å ivareta infrastrukturen til kulturfeltet – administrativt, politisk og økonomisk.

Innholdselementer:

  • Administrativ organisering: Hvor ligger kultur (egen enhet, under oppvekst, samfunn, næring osv.) Hvilke ressurser og stillinger har kommunen.
  • Politisk organisering: Hvilket utvalg har ansvar for kultur, og hvordan er koblingen til andre utvalg
  • Økonomisk oversikt over kulturfeltet (driftsrammer, inntektskilder, offentlige tilskudd)
  • Forvaltning av tilskuddsordninger og støtteordninger (kulturmidler/festivaltilskudd)
  • Kommunens rolle som eier av kulturbygg og som bestiller/oppdragsgiver overfor institusjoner
  • Anskaffelse av eksterne tilskudd til kommunen, hvem konkret i kommunen jobber med søknader og rapportering på dem.
  • Kulturelt årshjul (inneholder det som skjer årlig internt og eksternt, ikke pop-up initiativ)
  • Eksterne og interne forvaltningsoppgaver (offentlig kulturforvaltning, støtteapparat til kunst og kulturaktører, tjenester som bibliotek, kulturskole, kino, kulturhus mv)
  • Forutsetninger knyttet til budsjett, økonomistyring, personal

Aktuelle kilder:

  • Kommunens organisasjonskart og politiske reglement
  • Årsmeldinger og budsjett/økonomiplan
  • Interne notater, mandatdokumenter, styringsdokumenter og eventuelle styringssignaler
  • Administrativ organisering som kan synliggjøre samarbeid på tvers av etater
Ås kommune:
Ås har i temaplanen en egen del om kommunens roller i kulturlivet og en tydelig kobling til virksomhetsområdet «Kultur og samskaping». Kunnskapsgrunnlaget har også en egen økonomisk oversikt over dette området som vedlegg, slik at politikerne kan se sammenhengen mellom ambisjoner og tilgjengelige ressurser.

Ringerike kommune:
Ringerike synliggjør hvordan kulturstrategien henger sammen med kommunens overordnede planstrategi og andre temaplaner. Dette viser en bevissthet om organisering og styring, der kultur ikke står «alene», men er integrert i kommunens samlede planverk.

Samarbeidsstrukturer og nettverk

Hva bør med? En kartlegging av hvordan kommunen samarbeider med ulike aktører, og hvilke strukturer og nettverk som finnes – lokalt, regionalt og nasjonalt.

Innholdselementer:

  • Formelle samarbeid: avtaler med kulturinstitusjoner, festivaler, frivilligsentraler, regionale sentre, universitet- og høyskolesektor
  • Interkommunalt samarbeid om kulturarenaer, arrangementsutvikling, kulturskole eller andre ordninger
  • Samarbeid med næringsliv, utviklingsselskaper, reiseliv og stedsutvikling
  • Nettverk: lokale kulturråd, ungdomsråd, frivillighetsutvalg, regionale eller nasjonale nettverk (f.eks. UngMusikk, UngKunst, UngInnovasjon, musikkråd, ungdomsteater, korps, Norges Idrettsforbund, lokalt idrettsråd)

Aktuelle kilder:

  • Samarbeidsavtaler og partnerskapsavtaler
  • Saksframlegg og politiske saker
  • Fylkeskommunale planer og samarbeidsstrukturer
  • Prosjektbeskrivelser og avtaler knyttet til regionale satsinger
Ås kommune:
I tiltaksplanen og kunnskapsgrunnlaget beskriver Ås en rekke regionale og nasjonale samarbeid, blant annet som vertskapskommune for UngMusikk, UngKunst og UngInnovasjon og med koblinger til BIT innovasjonssenter.

Namdalen kommune:
Namdalen-planen beskriver et interkommunalt samarbeid der flere kommuner deler både kulturressurser og kompetanse, og hvor felles kulturplanlegging gir et bredere kunnskapsgrunnlag og mulighet for samordning av satsinger.

Utviklingstrekk

Hva bør med? Dette er stedet der kommunen oversetter data og innsikt til et utfordringsbilde: Hvilke utviklingstrekk vil påvirke kulturfeltet, og hvilke behov følger av det?

Innholdselementer:

  • Befolkningsutvikling (vekst, aldring, barneandel, tilflytting/utflytting)
  • Sosioøkonomiske forhold (levekår, inntekt, utdanning, helse, barnefattigdom)
  • Geografiske og strukturelle forhold (tett-/spredtbygd, avstander, transport)
  • Endringer i frivilligheten (rekruttering, kapasitet, nye typer engasjement)
  • Endringer i kulturbruk, medievaner, digitalisering
  • Endringstrekk hos kulturaktører og kunstnere
  • Behov for nye eller oppgraderte kulturarenaer og møteplasser
  • Overordnede samfunnsutfordringer (utenforskap, integrering, folkehelse, beredskap, nasjonale og internasjonale forpliktelser)

Aktuelle kilder:

Ås kommune:
Ås kobler kunnskapsgrunnlaget eksplisitt til befolkningsutvikling, endringer i demografi og bærekraftsmålene, og beskriver kultur som grunnpilar i sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft. På den måten blir utviklingsbehovene en del av en større samfunnsfortelling.

Kristiansund kommune:
Kristiansund bruker kunnskapsgrunnlaget til å beskrive kultur som en menneskelig og fornybar ressurs i møte med grønn omstilling, sirkulærøkonomi og beredskap. Utviklingsbehovene knyttes både til lokale arenaer og til nye roller for kultur i samfunnsutviklingen.

Les videre: Planmessig forankring

Kulturlov – kunnskapsressurs
Innholdsoversikt:
1. Hva er en god kulturplan
2. Hva sier kulturloven – og hvorfor den ble endret i 2025
3. Guide for å utvikle et kunnskapsgrunnlag
4. Kriteriesett for kulturplaner
Det finnes ikke en fasit, men noen gode kriterier kan være:
– Planmessig forankring 
– Klar strategisk retning 
– Egnede mål og prioriteringer 
– Medvirkning og legitimitet 
– Bærekraft og langsiktighet 
– Oppfølging og rullering
5. Hvordan vise effekten av kultur?