Forarbeidet
Arbeidet for en sterkere kulturlov har vært en viktig del av NOKUs historie og er en sentral del av organisasjonens aktivitet. Etableringen av en kulturlov i 2007 som følge av Kulturløftet, var en stor milepæl fordi kulturloven styrket kulturen som politikk- og sektorområde lokalt, regionalt og nasjonalt.
| § 1. Føremål |
|---|
| Lova skal leggja til rette for eit ope og opplyst offentleg ordskifte gjennom å fastleggja offentlege styresmakters ansvar for å fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd i tråd med prinsippet om armlengds avstand, slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk. |
| § 5. Felles oppgåver |
|---|
| Staten, fylkeskommunen og kommunen skal syta for a. at kulturlivet har føreseielege utviklingskår, b. å fremja profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbodet og leggja til rette for deltaking i kulturaktivitetar, c. at personar, organisasjonar og institusjonar har tilgang til informasjon om ordningar med økonomisk støtte og om andre verkemiddel og tiltak. |
Vårt overordnete mål har hele tiden vært at Norge trenger en sterk, men også etterprøvbar kulturlov – nettopp for å sikre kunsten og kulturens rolle i samfunnet.
Vår ambisjon var og er – at Kulturloven skal være et reelt styringsverktøy. Derfor var NOKU tilfreds da det ble kjent at kulturloven skulle endres; for som daværende Kulturminister Trettebergstuen uttalte; – Nå styrker vi kulturloven så den blir et mer praktisk verktøy for kulturpolitikken i alle kommuner og fylkeskommuner i Norge.
Hensikten, slik som det også står i formålet til kulturloven, er at alle skal få mulighet til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk.
Loven gjelder som på alle tre forvaltningsnivåer. Noe av begrunnelsen for å forsterke kulturloven fra 2007, var at en så at kultur var utelatt fra planverket i mange kommuner. Fra 1. juli 2025 er kultur et lovpålagt planområde, og kommunestyret må følgelig sørge for at planarbeidet også inkluderer kultur. Det understrekes likevel at kravet ikke nødvendigvis betyr at en skal ha en egen kulturplan – her står kommunen fritt til å velge planform; slik som temaplan, strategiplan eller kommunedelplan for kultur.
Målet er at kultur skal integreres i det ordinære plan- og styringssystemet, som det også kommer frem i forarbeidet, og sikre at kultursektoren er med i den ordinære plan leggingen i kommunen. Det følger også av plan- og bygningsloven, men er tydeliggjort i Kulturloven. Dette gir rom for lokal tilpasning og ivaretar det kommunale selvstyret – man har ikke detaljregulert metode eller organisering utover at oversikten skal være skriftlig.
Kulturloven: En rammelov
Kulturloven er en rammelov. Det er altså ikke en rettighetslov, eller pliktlov med sanksjoner. Kulturloven fastsetter likevel offentlige myndigheters ansvar for kulturvirksomhet.
Hva krever loven av kulturplanlegging?
Kulturloven er prinsipiell og retningsgivende, samtidig som den ivaretar selvstyret ved at kommuner og fylkeskommuner har stor frihet i hvordan de planlegger og prioriterer kulturfeltet.
Lovkravet innebærer:
- En kunnskapsbasert oversikt over status og utviklingsbehov på kulturfeltet i kommunen (situasjon og utfordringer).
- Overordnede kulturpolitiske mål og strategier som svarer på de behov og utfordringer oversikten avdekker, og som skal ligge til grunn for kommunens videre planlegging og prioriteringer på kulturfeltet.
Kulturfeltet skal med andre ord med i de kommunale planprosessene, og det skal tas stilling til kulturfeltets utviklingsbehov.
Kulturloven lovfester dette kravet. Oversikten skal være skriftlig og det er opp til hver enkelt kommune og fylkeskommune å vurdere hvilke plantyper man har behov for, om det er en temaplan, strategiplan, eller en egen kommunedelplan for kultur. Det vesentlige er at kultur er et politikkområde og at planarbeidet er grunnlaget for både økonomiske og politiske følger. Den kan ligge i samfunnsdelen til kommuneplanen, men da må denne også ha et kulturfaglig innhold.
Kravene til kulturplanlegging kan løses på ulike måter og det må skje i lys av både lokale særtrekk og kommunens handlingsrom.
| § 4. Fylkeskommunens og kommunens oppgåver |
|---|
| Fylkeskommunen og kommunen skal syta for økonomiske, organisatoriske, informerande og andre relevante verkemiddel og tiltak som fremjar og legg til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd regionalt og lokalt. Fylkeskommunen og kommunen skal ha ei skriftleg oversikt over status og utviklingsbehov på kulturfeltet og fastsetja overordna mål og strategiar for dette feltet i arbeidet med planar etter plan- og bygningslova kapittel 8 og 11. Måla og strategiane bør vera eigna til å møta dei utfordringane som går fram i den skriftlege oversikta. |
| Hvordan utvikle lokal og regional kulturpolitikk? KS har utviklet en veileder og refleksjonshefte for å utvikle lokal og regional kulturpolitikk. En sterk nasjonal kulturpolitikk krever dermed at kommunesektoren har en tydelig uttalt kulturpolitikk. For å skape et politisk engasjement, trengs det politisk handlingsrom, og for å ta gode politiske beslutninger, trengs et sterkt kunnskapsgrunnlag. |
Les videre: Guide for å utvikle et kunnskapsgrunnlag
| Kulturlov – kunnskapsressurs Innholdsoversikt: 1. Hva er en god kulturplan 2. Hva sier kulturloven – og hvorfor den ble endret i 2025 3. Guide for å utvikle et kunnskapsgrunnlag 4. Kriteriesett for kulturplaner Det finnes ikke en fasit, men noen gode kriterier kan være: – Planmessig forankring – Klar strategisk retning – Egnede mål og prioriteringer – Medvirkning og legitimitet – Bærekraft og langsiktighet – Oppfølging og rullering 5. Hvordan vise effekten av kultur? |