Armlengdes avstand
Armlengdes avstand er et viktig prinsipp i en demokratisk kulturpolitikk. Det svarer på et grunnleggende spørsmål: Hvordan kan fellesskapet finansiere og tilrettelegge for kunst og kultur uten å gjøre den avhengig av politisk godkjenning?
Prinsippet vokste fram etter erfaringer med politisk bruk og misbruk av kunst, men det er like relevant i dag. Det verner ikke bare mot åpen sensur og instruksjon, men også mot mer indirekte former for innholdsstyring.
For kommuner og fylkeskommuner er armlengdes avstand ikke en invitasjon til at politikere skal trekke seg tilbake fra kulturpolitikken. Tvert imot krever prinsippet en tydelig kulturpolitikk. Folkevalgte må sette mål, prioritere ressurser, bygge infrastruktur, følge opp planer og sørge for at ordninger er demokratiske, åpne og relevante. Samtidig må kunstnerisk og kulturfaglig kvalitet ikke avgjøres politisk.
Armlengdes avstand skal ikke avpolitisere kulturfeltet. Det skal gjøre det mulig å forene aktiv kulturpolitikk med kunstnerisk og kulturfaglig frihet. En kommune eller fylkeskommune som praktiserer prinsippet godt, styrer mer bevisst, men på riktig nivå. Den bruker politisk makt til å skape rom, ikke til å fylle rommet med bestemt innhold.
Armlengdes avstand bør forstås som en styringsdimensjon heller enn som en ferdig oppskrift. Spørsmålet er ikke bare om et organ formelt er uavhengig, men hvor i systemet politiske mål, økonomiske rammer, faglig skjønn, habilitet, transparens og ansvarliggjøring er plassert.
I denne forståelsen blir kulturloven § 2a ikke bare en bestemmelse om avstand til politiske styresmakter. Den blir også en påminnelse om hva demokratisk kulturpolitikk er til for: Å legge til rette for et åpent, opplyst, mangfoldig og fritt kulturliv der kunstnere, kulturinstitusjoner, frivillige miljøer og innbyggere kan skape, delta, kritisere og uttrykke seg uten å måtte speile den til enhver tid rådende politiske smaken.
Armlengdeprinsippet er også et uttrykk for en mer grunnleggende demokratisk innsikt: Et samfunn der politikken vil styre kunstens innhold er ikke et fritt samfunn. Prinsippet beskytter dermed ikke bare kunstnere og kulturinstitusjoner. Det beskytter den offentlige samtalen, ytringsfriheten og demokratiet selv.
Denne kunnskapsressursen forklarer prinsippets opprinnelse, idégrunnlag, kulturpolitiske funksjon og praksis. Hensikten er ikke å gi enkle svar, men å bidra til hvilke spørsmål som bør stilles.
Innhold
Opprinnelse og betydning
Armlengden i bruk
