Stort frafall i kulturaktiviteten for barn og unge bekymrer
| I en fersk undersøkelse utført av Telemarksforsking svarer 78 % av kommunene at kulturaktiviteten i kommunene har falt de siste to årene. Det store frafallet bekymrer norske kultursjefer. |
| – Frafallet er alvorlig og kan få store samfunnsmessige konsekvenser. Vi er særlig bekymret for barn og unge. Kultursektoren er en samfunnskraft, bidrar til å bygge gode lokalmiljøer og står for de viktigste sosiale møteplassene i folks fritid. Nå må vi jobbe samlet mot et livskraftig kunst- og kulturliv over hele landet, og kommunene står helt sentralt i dette arbeidet, sier Tor Helge Risnes Moen, styreleder i Norsk kulturforum og kultursjef i Alta Kommune. Fagforbundet, Kulturrom og Norsk kulturforum tok i vår initiativ til at Telemarksforsknings undersøkelse fra 2019, Organisering og kompetanse i kommunal kultursektor burde følges opp. Målet var først og fremst å undersøke om det har skjedd endringer i organiseringen av kommunal kultursektor, som følge av kommunesammenslåinger, Covid-19 og andre faktorer. Undersøkelsen er besvart av 204 kommuner. Dette er hovedfunnene i undersøkelsen Pandemien har hatt store konsekvenser med betydelig frafall i kulturaktiviteten. Frafallet er særlig stort blant barn og unge. Det området kultursjefene ville prioritert høyere enn i dag er fritidsklubber. Over halvparten mener at dette bør styrkes, dersom de fikk frie midler inn på kulturbudsjettet. Kommuner som har vært gjennom en sammenslåing svarer at de har fått flere arbeidsoppgaver og mer å gjøre, men de har ikke fått større ressurser eller nye årsverk. Flere mener at kompetansen har økt som følge av kommunesammenslåingen. Nesten alle kommunene svarer at det er behov for en tilskuddsordning for samarbeid mellom det frivillige og profesjonelle kulturlivet. Kommuner med kulturplaner bruker mer penger på kultur. Andelen kommuner med en kulturplan er høyere i 2022 enn ved målingen 2019. Det er også flere som svarer at de er i prosess med å lage kulturplan. Dette gjelder særlig de nye kommunene etter reformen. Større tilskuddsordninger til det frivillige kulturlivet, bedre kommunale tjenester og flere lokaler for kultur for barn og unge er de viktigste sakene for kommunene som besvarte undersøkelsen. Les hele rapporten her Nasjonale midler til lokaler avgjørende for aktivitet Egnede lokaler er viktig for kulturaktiviteten i kommunene. Undersøkelsen viser imidlertid at så og si alle kommunene er avhengige av tilgang på nasjonale midler for å kunne gjennomføre nødvendige oppgradering og investeringer i kulturlokaler. Bare 27 kommuner svarte at de hadde en plan for bygging og/eller oppgradering av kulturlokaler og omtrent halvparten av disse svarte at de ikke har tilstrekkelig med midler til å gjennomføre disse planene. – All erfaring tyder på at bedre tilgang til egnede kulturlokaler fører til økt aktivitet. Det vil derfor være helt avgjørende med en satsing på lokaler for å få opp aktiviteten igjen etter en pandemi. Undersøkelsen bekrefter at vi må styrke ordningene for å bygge og oppgradere rom for kultur, sier fungerende daglig leder i Kulturrom Kjetil F. Wevling. Hva ville kultursjefene selv valgt om de kunne bestemme? Det er politikerne som bestemmer og prioriterer i en kommune, men på spørsmål om hva kultursjefen ville prioritere dersom hen fikk frie driftsmidler, svarte over halvparten (56%) at de ville prioritert fritidsklubber. – Over halvparten av kultursjefene i undersøkelsen ville prioritert fritidsklubb, om de fikk frie midler. Også bibliotek, kulturskole og frivillige lag og foreninger ville blitt prioritert dersom kommunene hadde fått flere midler til kultursektoren. Vi er godt kjent med at fritidsklubber har trangere økonomi enn de fleste andre tjenester, og vi mener at tallene viser at kultursjefene tar ansvar for hele kommunens kultursektor, sier leder i yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst, May- Britt Sundal i Fagforbundet Behov for regionalt kulturfond er styrket Undersøkelsen slår videre fast at et overveldende flertall (75%) av de spurte kommunene ønsker seg en tilskuddsordning for samarbeid mellom det frivillige og profesjonelle kulturlivet. Sammen med en rekke kulturorganisasjoner har Norsk kulturforum denne våren, løftet behovet for opprettelsen av regionale kulturfond som bør ha som oppgave å nettopp styrke et slikt samarbeid lokalt. Regionale kulturfond er også lovet av regjeringen i Hurdalsplattformen. – Behovet for regionale kulturfond er styrket etter pandemien. Men for at regionale kulturfond skal få effekt og kraft i regionene må finansieringen være ambisiøs. Målet om at 1% av statsbudsjettet skal gå til kultur bør kunne bidra til at det bevilges og prioriteres en substansiell opptrapping til dette formålet, sier generalsekretær i Norsk kulturforum Monica Larsson. Lovfeste krav om kulturplan Undersøkelsen fra 2019 viste at kommuner med egne kulturplaner bruker mer penger på kultur i kommunebudsjettene. Årets undersøkelse viser at andelen kommuner med en kulturplan har økt og flere svarer at de er i prosess med å lage slike. – Dette viser viktigheten av en styrket kulturlov, slår Monica Larsson (NOKU) fast. – NOKU mener at den reviderte kulturloven må lovfeste at kommunen skal planlegge kulturarbeidet. Det må være opp til hver enkelt kommune og fylkeskommune å vurdere hvilke plantyper man har behov for, men det vesentlige er at kultur fremstår som et politikkområde og at planarbeidet får både økonomiske og politiske følger for kommunen og fylkeskommunen, utdyper Larsson. Undersøkelsene ble gjennomført på oppdrag fra, og i samarbeid med, Norsk kulturforum (NOKU), Kulturrom og Fagforbundet. |
Om Norsk kulturforum (NOKU) | www.noku.no Norsk kulturforum (NOKU) er interesse- og kompetanseorganisasjonen for kultursektoren i kommuner og fylkeskommuner over hele landet. NOKU skal styrke den faglige kompetansen, og fremme kunst- og kulturliv som vesentlige bidragsytere til samfunnsutvikling og menneskers livskvalitet. Om Fagforbundet |www.fagforbundet.no Fagforbundet er landets største arbeidstakerorganisasjon med over 400 000 medlemmer. Fagforbundet organiserer nær 8000 kulturarbeidere i kommunal, statlig og privat sektor. Kulturmedlemmene jobber i museum, fritidsklubb, kulturhus, kino, bibliotek, kulturskole, kulturadministrasjon, teater og scene. Om Kulturrom | www.kulturrom.no Kulturrom er tilskuddsordningen for teknisk utstyr og lokaler. Kulturrom skal bidra til at det finnes øvingslokaler og gode tekniske vilkår for fremføring av musikk, dans og teater over hele landet. Ordningen har siden oppstarten i 2009, investert over 420 millioner kroner av fellesskapets midler i bygging og utrusting av kulturrom. |
| For mer informasjon: Generalsekretær Monica Larsson, Norsk kulturforum, 970 22 420, monica.larsson@noku.no Foto av Hallingdal Dansekompani, fotograf: Signe Luksengard H Hele rapporten kan leses her |