Det er helt nødvendig at de nasjonale tiltakene er treffsikre for å gjenreise det lokale kulturlivet. Kommunen har ikke de økonomiske musklene til å ta denne omfattende jobben alene, skriver Hege Knarvik Sande i Kulturplot.
Norsk kulturforum sendte i februar 2021 en spørreundersøkelse til landets kommuner, om hvordan koronapandemien har påvirket kulturlivet. Svarene står i stor grad til forventningene – bildet er ikke oppløftende. Kulturtilbudene har blitt svekket over hele landet. Kommunen har bare i middels og liten grad klart å holde kulturtilbudene åpne i pandemien, og når vi ber kommunen selv vurdere kvaliteten på tjenestetilbudet, melder de tilbake at kvaliteten på tilbudet er redusert.
Fritidsklubbene hardest rammet
Hele 72 prosent av de 151 kommunerespondentene mente at fritidsklubbene var det vanskeligste tjenestetilbudet å opprettholde under pandemien. Dette er bekymringsfullt, både med tanke på det store behovet barn og unge har for meningsfylte møteplasser og kulturell aktivitet, men også med tanke på rekruttering og oppfølging av den unge gruppa.
Arbeidet som til vanlig legges ned i kommunen for å rekruttere ungdom og publikum til kulturaktiviteter har mange steder ligget helt brakk. Rekruttering er helt vesentlig for det lokale kulturlivet og for å skape ringvirkninger for andre sektorer. Derfor er det en viktig faktor i gjenoppbyggingen av den lokale kulturen.
Kulturbudsjettene på stedet hvil
Det er stor bekymring i kommune-Norge. Flere kommuner frykter for det lokale kulturlivet i fremtiden. For at kulturlivet skal bygges opp igjen, for at publikums- og brukertilstrømmingen skal opp på sitt tidligere nivå og for å bygge opp gode lokale kulturtilbud – må økonomien også styrkes. Og dette påvirker ikke bare publikum: Kommunene tilrettelegger også for den profesjonelle delen av kulturlivet, en gruppe som har blitt hardt rammet av pandemien, i tillegg til at kommunene er tjenestetilbydere på kulturfeltet og legger til rette for den frivillige kulturen.
Av undersøkelsen fremkommer det ikke en konkret sammenheng mellom budsjettkutt knyttet til pandemien, og at flertallet av kommunene viderefører budsjettnivået for 2020.
Men der det forekommer budsjettkutt, er bakgrunnen en generelt dårlig kommuneøkonomi. Dette betyr at kultursektoren i kommunene ikke har mer penger til kultur nå i 2021, enn da pandemien slo innover oss i 2020.
Kommunen er ikke utstyrt med de økonomiske musklene som skal til for å gjenreise det profesjonelle og frivillige kulturlivet. Kommunen er dermed helt avhengig av at de nasjonale tiltakene er treffsikre, om kulturlivet rundt om i landet skal bygges opp igjen etter å ha ligget mer eller mindre nede for telling i nå et drøyt år. I noen kommuner er både det frivillige og profesjonelle kulturlivet selve kjernen i det som skjer av kultur lokalt. I undersøkelsen etterspør vårt nettverk nasjonale tiltak og virkemidler rettet nettopp mot kommunene – som utviklingsaktør, tilrettelegger, tjenestetilbyder og samarbeidspartner for den lokale kulturen.
En sterkere kulturlov og øremerking kan være løsningen
Flere av respondentene i Norsk kulturforums omfattende og kvalifiserte nettverk nevner kulturloven som et tydelig verktøy for utviklingen av den lokale kulturen. Vi venter spent på revideringen av Kulturloven fra Kulturdepartementet, som etter sigende skal komme i løpet av våren, og håper det nye lovverket vil være sterkt og tydelig i sine formuleringer. Kulturloven må aktivt styrke den lokale kulturen gjennom samarbeid og gode løsninger på tvers av forvaltningsnivå. Den nasjonale kulturen er summen av det lokale og regionale kulturlivet!
En annen mulig løsning er nasjonale midler til kommunen, som øremerkes med den konkrete hensikt å stable kulturlivet på beina igjen. Det er viktig at gjenåpningsplanen som Kulturrådet skal legge ikke undervurderer den rollen kommunen og fylkeskommunen har i arbeidet med å styrke og bygge opp kulturlivet etter pandemien. Mange kulturaktører faller mellom stoler når det kommer til de nasjonale tiltakene. Kommunen har en unik oversikt når det gjelder sitt lokale kulturliv, og hadde kommunene hatt mulighet til å yte direkte tilskudd til disse kulturaktørene, vil man raskere kunne stable sektoren på beina igjen.
For å bygge opp den lokale kulturen, og ruste kultursektoren til å møte nye kriseperioder og eventuelle nedstengninger, må vi samarbeide på tvers av forvaltningsnivå. Og kommunene må settes i stand med konkrete, økonomiske midler til å faktisk ta sin rolle som utvikler, tilrettelegger, kulturaktør og samarbeidspartner for feltet.