Først publisert i Kulturplot 15.05.2020
Nå når regionreformen er avlyst, må en revidert kulturlov tre frem som løsning for en nasjonal kulturpolitikk – som lovfester og sikrer at kultur er en lovpålagt oppgave.
Skrotingen av regionreformen løser ikke problemet med behovet for en samordnet nasjonal kulturpolitikk – nå trer en revidert kulturlov frem som løsningen. At regionreformen for kultur ble avlyst, var en nyhet som ble mottatt med stor glede i flere deler av kultur-Norge. Norsk kulturforum har derimot hele tiden ment at reformen måtte ses som et mulighetsrom for å styrke kulturlivet over hele landet, og vi hadde store forventninger til prosessen.
Så hva betyr denne skrinleggingen for det lokale og regionale kulturlivet? I regjeringens proposisjon 105S (2019 – 2020) redegjør Kulturdepartementet for prosessen frem mot den nå avlyste regionreformen, og de legger stor skyld på fylkeskommunen for at de ikke kom til enighet.
I redegjørelsen som førte til skrinleggingen av regionreformen på kulturfeltet, skriver Kulturdepartementet at fylkeskommunene har fått fremlagt flere mulige finansieringsløsninger og overførte oppgaver – innenfor de samme budsjettrammene. Ifølge Kulturdepartementet har det vært umulig å enes om en felles løsning, og det var derfor ikke grunnlag for å gå videre med reformen.
Til tross for at regionreformen avlyses, har regjeringen fortsatt de samme ambisjonene for å styrke og heve statusen og engasjementet til kultur som politikkområde, slik det står i Kulturmeldingen. Men hvordan skal regjeringen styrke kultur som politikkområde regionalt nå som reformen er skrinlagt? I proposisjonen skriver regjeringen at det skal legges til rette for dialog mellom forvaltningsnivåene. Men utover dette står det lite om hvilke strategier som legges for hvordan denne styrkingen og samordningen skal foregå.
Det er viktig å fremheve at fylkeskommunene var samstemte i ønsket om nye oppgaver og en styrket posisjon som utviklingspartner for det regionale kulturlivet, gitt riktige og gode rammer. Regionreformen handlet om mer enn oppgaveoverføring, det handlet om å styrke fylkeskommunen i å ta en større samfunnsutviklerrolle på kulturfeltet.
Fra fylkeskommunens side kom det tydelig beskjed: Skulle man ta den rollen, måtte det tilføres mer midler for nye oppgaver. Tilbudet om økte budsjettrammer kom dessverre aldri på bordet fra regjeringens side. I stedet avlyser regjeringen regionreformen uten å reflektere over om tilbudene som ble lagt frem var gode nok, eller om spørsmålene i utgangspunktet var feil. Det fylkeskommunene faktisk har etterspurt, er tillit, midler og et utviklingsansvar for feltet.
Nå står man igjen med tomme målsettinger fra høyeste hold, målsettinger som ikke følges av en klar strategi for måloppnåelse. Resultatet? Alt ansvar ligger på fylkeskommunen selv. Slik sett kan man snu det hele på hodet og spørre regjeringen: Hvor er den politiske viljen til å gjennomføre egne målsettinger?
Heldigvis er ikke arbeidet med revidert kulturlov skrinlagt sammen med reformen. Norsk kulturforum har i vårt innspill til revidert kulturlov vært tydelig på at i den reviderte kulturloven må det forskriftsfestes planbestemmelser etter mønster fra folkehelseloven for å sikre at det utvikles kulturpolitikk på alle forvaltningsnivåer, og at det er dialog mellom nivåene.
Nå når regionreformen er avlyst, må en revidert kulturlov tre frem som løsning for en nasjonal kulturpolitikk som lovfester og sikrer at kultur en tydelig lovpålagt oppgave på alle forvaltningsnivåene.
Kulturlivet står overfor en svært usikker fremtid som følge av koronapandemien. At den fylkeskommunale og kommunale økonomien også er betydelig rammet av krisen, bedrer ikke situasjonen for kulturlivet. Det er viktig at det stilles sterke forventninger til alle forvaltningsnivåene når det gjelder kulturpolitikk, slik at vi sammen kan gjenreise kulturlivet.
Norsk kulturforum etterspør derfor en samordnet nasjonal kulturpolitikk som er summen av alle forvaltningsnivåene, fra det nasjonale plan, til både fylkeskommuner og kommuner.
Om regjeringen faktisk ønsker dialog, samordning og å styrke fylkeskommunen som pådriver og utviklingspartner, må det utvikles og iverksettes en reell nasjonal kulturpolitikk som inkluderer fylkeskommunen og kommunen som kulturutviklere. Da må tilbudene som legges frem fra staten, oppgaveoverføring eller ei, også følges av økte budsjettrammer og ressurser, slik at fylkeskommunen og kommunene har kapasitet til å ta rollen.