– Lillestrøm skal være et nasjonalt tyngdepunkt for kunst og kultur

Hvordan jobber Lillestrøm kommune, Norges kulturkommune 2023-2025, med kulturpolitikk? Når holdes NOKU-konferansen 2024? Vi har tatt en prat med kultursjef Anne-Berit Haavind om Lillestrøms nye kulturstrategi, utfordringer for lokalt kulturliv og kulturlivets rolle i det grønne skiftet.

– Hei Anne-Berit! Igjen må vi gratulere med prisen som Norges kulturkommune 2023. Hvordan føles det å motta en sånn pris?
– Jeg ble skikkelig glad! Det er en stor ære og en skikkelig anerkjennelse av det arbeidet som er lagt ned i utvikling av kulturområdet i Lillestrøm kommune over tid. Vi deler denne prisen med våre viktige samarbeidspartnere, både i det frivillige, men også de store kulturinstitusjonene som er lokalisert i Lillestrøm: Unge Viken Teater, Nitja senter for samtidskunst, Lillestrøm Kultursenter, og Museene i Akershus (MIA), samt Blaker Skanse, Fetsund lenser og Guttormsgaard arkiv. Vi er alle utrolig stolte over å ha mottatt denne prisen. Det føles som et felles prosjekt å ha hevet kulturen i Lillestrøm kommune, hvor vi gjennom samarbeid og målrettet innsats har oppnådd noen betydelige resultater. Å bli tildelt denne prestisjefylte prisen er virkelig en stor glede!

– Som kultursjef la du nylig frem en splitter ny kulturstrategi for Lillestrøm 2023 – 2033. Hva er de viktigste målsettingene i den nye strategien?
– Vi har utarbeidet en visjon for arbeidet, om at vi skal være et nasjonalt tyngdepunkt for kunst og kultur. Vi vil bygge videre på det profesjonelle kunst- og kulturlivet i kommunen, og tørre å ha ambisjoner om å markere oss nasjonalt. Samtidig vil vi tilrettelegge for gode kulturelle møteplasser i nærmiljøene, og gi frivilligheten og lokale aktører muligheten for å blomstre og utvikle seg.  Denne balansen mellom nasjonal anerkjennelse og lokale fellesskap er avgjørende for våre fremtidige mål i Lillestrøm kommune.

– Som Norges beste kulturkommune, er det noen mål eller konkrete tiltak i strategien som du tror kan inspirere andre kommuner?
– Vi har lagt vekt på å vise hvordan kultur er en del av løsningen for den kommunale virksomheten, ikke noe som kommer oppå og prioriteres hvis det er noe til overs.  Vi har laget en kulturstrategi som tar utgangspunkt i kommunens mål for å vise hvordan kultur er en del av den framtidige løsningen for kommunen, og kanskje også kan bidra til å holde utgiftene nede på andre sektorer. Derfor har vi stablet kulturstrategiene under kommunens hovedmål: Klima og Miljø, Leve hele livet, By og tettstedsutvikling og nyskaping og innovasjon. Et eksempel på dette er at eldrebølgen ikke kun må sees på som en utfordring for kommunen. De eldre kan også sees på som en ressurs i samfunnet gjennom medvirkning og deltagelse. Dette kan forebygge ensomhet og utenforskap, og også utløse mye frivillighet.

– I et tiårsperspektiv, hva tror du blir de største utfordringene for kulturlivet lokalt fremover?
– Vi står overfor en viktig oppgave med å bevare den betydningsfulle posisjonen kultur har opparbeidet seg innenfor norsk kommunepolitikk de siste 40 årene. I denne sammenhengen spiller NOKU en sentral rolle som et viktig forum for diskusjon og utvikling av kultursaker. Kultur nå er blitt et eget politikkområde, med dedikerte kulturpolitikere som bidrar til å synliggjøre og prioritere kulturtiltak i kommunepolitikken – dette er noe vi bør støtte og oppmuntre.

Samtidig er det avgjørende at vi holder oss relevante og tilpasningsdyktige, og viser hvordan kultur kan være en del av løsningen når kommunen står overfor nye utfordringer. Kultur bringer med seg verdifull kompetanse som kan bidra til å finne kreative og gode løsninger i samarbeid med innbyggerne. Vår erfaring med dialog med innbyggere og innovasjon er unik, og vi må utnytte den til fulle. Det er viktig å dele og synliggjøre våre erfaringer og metoder, og systematisere denne kunnskapen.

Det bekymrer meg når det fortsatt diskuteres et skille mellom oppgaver som er lovpålagte og de som ikke er det i kommunal sektor. For det første er kultursektoren underlagt flere overordnede lover, inkludert Barnekonvensjonen som fastslår at alle barn har rett til å delta i kunst og kulturliv, samt Lov om Folkebibliotek, Friluftsloven, Kulturminneloven og selvfølgelig Kulturlova.

Kulturen trenger en solid forankring i forskning og faktiske data, på linje med andre sektorer. Vi må arbeide for å sikre forutsigbare rammer for kultursektoren og unngå at den blir nedprioritert på grunn av utfordringer i andre sektorer. Det er viktig å anerkjenne at kultur spiller en viktig rolle i samfunnet vårt og gir verdifull innsikt og betydning som må tas på alvor.

– NOKU har de siste årene fokusert mye på bærekrafts målene og kulturlivets unike rolle i det grønne skiftet. I den nye kulturstrategien til Lillestrøm er kap. 2.1 viet klima og miljø. Hvordan skal disse tiltakene finansieres, og er dette et tema som diskuteres blant politikerne lokalt?
– I vår kommune er det satt av egne ressurser for å støtte tiltak innen klima og miljø. Vi er aktivt involvert i diskusjonene rundt prioriteringene på dette området, sammen med politikken. I tillegg er det viktig å vise hvordan kultursektoren kan være en positiv kraft når det kommer til klima og miljø. Dette kan både skje gjennom holdningsendringer og gjennom konkrete tiltak vi allerede utfører.

Et eksempel er Lillestrøm-bibliotekene, som fremmer en delingskultur gjennom utlån av bøker og andre medier. Vi legger vekt på å utvikle grønne møteplasser og naturområder, samtidig som vi arbeider med rehabilitering, vedlikehold og bevaring av gamle, verneverdige bygninger. Disse bygningene kan ofte få nytt liv og formål gjennom kultursektoren, og kan være en del av den ordinære virksomheten.

Jeg vil også gjerne fremheve at Lillestrøm kommune har vært en pionér når det gjelder å integrere klima- og miljøhensyn i utendørs idrettsanlegg. Vi har tatt ledelsen i utviklingen av fotballbaner uten bruk av miljøskadelig gummigranulat, og vi har skapt lekeplasser med miljøvennlige fallunderlag. Dette setter kultur i en posisjon når det gjelder å bidra til en bærekraftig fremtid.

– Lillestrøm satser på kulturell og kreativ næring. Har dere tallfestet verdien av denne næringen i kommunen? 
– Denne tar jeg ikke på strak arm. Vi har opprettet Lillestrøm Kulturhub i det nye biblioteket i Lillestrøm, med varierte arbeidsplasser for kulturell og kreativ næring. Flere interessante aktører har allerede sluttet seg til dette fellesskapet, og vi håper at dette på sikt vil bidra til innovasjon, vekst, og flere nye etableringer i Lillestrøm. I tillegg har vi et stort kunstnerfelleskap på Blaker Skanse med rundt 20 atelierer. I samarbeid med Fylkeskommunen, Rælingen kommune og MIA har vi etablert Tømmeruta. Dette er et nettverk for kulturnæringer langs Glommavassdraget som vi håper skal utvikle seg videre. Alt dette indikerer en betydelig positiv verdiskaping innen kulturell og kreativ næring.

– Sist, men ikke minst: Hva skjer i Lillestrøm i mai/juni i 2024?
– Velkommen til Lillestrøm for den årlige NOKU-konferansen! Vi ser frem til å tilby spennende turer i Lillestrøm kommune og dele erfaringer med medlemmer i NOKU!