Kriteriesett for kulturplaner

Planmessig forankring

Planmessig forankring handler om hvordan kulturplanen er plassert i kommunens samlede plan- og styringssystem. Underkategorier kan være hvordan planen kobles til kommunal planstrategi, hvordan den er integrert i kommuneplanens samfunnsdel, og om den avklarer sitt forhold til andre planverk som frivillighetsstrategi, idrettsplan, folkehelseoversikt eller næringsstrategi. Det kan også omfatte hvordan mandat, roller og ansvar mellom administrasjon og politisk nivå er definert, samt hvordan kulturplanen forholder seg til krav i plan- og bygningsloven og til nasjonale og regionale føringer.

I noen kommuner vil planmessig forankring også kreve tydeliggjøring av hvordan kulturplanen henger sammen med økonomiplanen og hvordan den brukes i årlige prioriteringer.

Startpunktet: Mandat og masterplan. Her må det også tas stilling til samfunnsdelen og hvordan den virker, samt hva som skal være kulturplanens nedslagsfelt (kulturbegrep).

Klar strategisk retning

Klar strategisk retning handler om å definere hvilken rolle kultur skal ha i kommunen, og hvorfor det er nødvendig å ha en kulturpolitikk. Underkategorier kan være formulering av overordnet visjon, identifisering av kulturens roller (som tjenesteområde, samfunnsdriver, næringsfelt eller integreringskraft), og utpekingen av strategiske innsatsområder som kommunen ønsker å prioritere. Dette kan også inkludere avklaringer av hvilke kulturpolitiske prinsipper kommunen legger til grunn, som tilgjengelighet, mangfold, profesjonalisering, arenautvikling eller støtte til kulturarv.

En strategisk retning innebærer også å beskrive hva kommunen velger å prioritere og hvordan kulturpolitikken skal fremme ønsket samfunnsutvikling. Her vil utviklingstrekk fra kunnskapsgrunnlaget stå sentralt.

Mål og prioriteringer

Mål og prioriteringer handler om å omsette strategi til konkret retning og valg. Underkategorier kan være utvikling av samfunnsmål for kulturfeltet, formulering av delmål innenfor sentrale områder (som deltakelse, kulturarenaer, frivillighet, profesjonell kunst), og oppsett av strategier som skal bidra til å nå målene. Det kan innebære at mål er formulert slik at de kan følges opp i økonomiplan og årsmelding, samt at det er gjort vurderinger av hva som er realistisk innenfor kommunens ressurser. Andre underkategorier kan være identifisering av prioriterte grupper (barn og unge, voksne, profesjonelle aktører, minoriteter) og valg/fravalg basert på kunnskapsgrunnlaget. En god målstruktur kan også inneholde målindikatorer eller tydelige kriterier for måloppnåelse.

Medvirkning og legitimitet

Medvirkning og legitimitet handler om hvordan kommunen involverer aktører og innbyggere for å sikre at kulturplanen bygger på brei forankring. Underkategorier kan være medvirkningsprosesser med frivilligheten, profesjonelle kunst- og kulturaktører, lag og foreninger, institusjoner, ungdomsråd og andre interessegrupper. Det kan omfatte spesifikke prosesser rettet mot barn og unge, som lovverket særlig vektlegger, og bruk av metoder som dialogmøter, verksteder, spørreundersøkelser eller tematiske innspillsprosesser. Legitimitet kan også innebære internt eierskap i kommunen, der administrasjon og politisk nivå er informert og involvert i prosessen. Dokumentasjon av hvordan innspill er brukt, kan være en egen underkategori.

Bærekraft og langsiktighet

Bærekraft og langsiktighet handler om kulturens rolle i en større samfunnskontekst, og om å planlegge for framtiden. Underkategorier kan være kobling til FNs bærekraftsmål, vurdering av sosial bærekraft (deltakelse, inkludering, møteplasser), økonomisk bærekraft (langsiktig ressursbruk og kulturøkonomi), og miljømessig bærekraft (kulturbygg, arrangementer, reisevaner). En annen underkategori kan være vurdering av utviklingsbehov for kulturarenaer, kompetanse, digital utvikling og endringer i befolkningsgrunnlaget. Langsiktighet kan også innebære å beskrive trendutvikling og hvordan kommunen planlegger å møte framtidige endringer i teknologi, frivillighet eller demografi.

Oppfølging og rullering

Oppfølging og rullering handler om hvordan kulturplanen holdes levende og brukes som styringsverktøy. Underkategorier kan være etablering av rutiner for rapportering (som årsmeldinger, kulturbarometer eller statusoppdateringer), indikatorer eller nøkkeltall som følges årlig, og beskrivelser av hvordan mål og tiltak skal knyttes til økonomiplan og budsjett.

Det kan også innebære å fastsette rulleringsfrekvens (f.eks. hvert fjerde år gjennom planstrategien), samt å sikre tverrsektorielle oppfølgingsprosesser mellom kultur, oppvekst, helse, næring og tekniske tjenester. Oppfølging kan også omfatte justering av mål basert på nye data og nye politiske prioriteringer.

Indikatorsett for kulturlivets utvikling, kvantitativt og kvalitativt.