Hvorfor skal idretten få så mye mer penger….

Kronikken er først publisert i Aftenbladet 5. november 2020

Hvorfor skal idretten få så mye mer penger fra Norsk Tipping enn kulturen?

Spillemiddelordningen:
Det begynner endelig å nærme seg at alle de som elsker å sykle i ring, skal få sine mest svimlende drømmer oppfylt. En eller annen gang i 2021 skal de få velte inn i velodromen i splitter nye Sola Arena.

Jeg antar at det dreier seg om tusenvis av syklister, siden det er brukt 220 millioner offentlige kroner på prosjektet, til nå. Jeg håper de er takknemlige, både disse syklistene og turnerne og håndballspillerne som også skal få utfolde seg i hallen. Vi bygger stadig nye anlegg til dem. Stadig nye templer for tilbedelse av det konkurrerende mennesket og den veltrente kroppen.

Det kalles folkehelsetiltak, men denne velodromen blir for meg et eksempel på at det begynner å gå litt fort i svingene med offentlige idrettsinvesteringer. Jeg er redd vi er i ferd med å miste balansen. For samtidig med at vi bygger velodrom til 220 millioner, er eksempelvis 8 av 10 lokaler som brukes av det frivillige musikkliv her i Norge, direkte uegnet til musikkformål. Kor og korps øver i gymsaler, foajeer og klasserom. For idrettsfolk som lurer på om det er et problem, så er det å sammenligne med å spille fotball på grusbane – uten sko. Man mister fort lysten, og ja, det er skadelig.

MÅ idretten ha 64 prosent?

Hvorfor er det slik? Jo, det henger først og fremst sammen med spillemiddelordningen, altså overskuddet fra Norsk Tipping. Etter at 6, 4 prosent av dette er satt av til helse- og rehabiliteringsformål, fordeles resterende overskudd med 64 prosent til idrettsformål, 18 prosent til kulturformål og 18 prosent til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner.

Jeg har forsøkt å forstå hvorfor idretten skal ha 64 prosent av denne kaka, men jeg greier det ikke. Dersom 64 prosent av inntektene fra Norsk Tipping kom fra sportsspill, hadde det vært en viss logikk i det. Men spillene i kategorien sport utgjør under 10 prosent av inntektene til Norsk Tipping. Det er lotterispillene som skaper det store overskuddet, og de har ingen ting med idrett å gjøre.

Må idretten ha 64 prosent av kaka fordi de aktiviserer mer enn tre ganger så mange som resten av kulturlivet til sammen? Tja, 1,4 millioner nordmenn er aktive i det frivillige kulturlivet. Det kom fram da Frivillighetsbarometeret ble lagt fram i august 2019. Da snakker vi ikke om passive kulturkonsumenter som går på museer eller konserter, men folk som er aktive i teaterlag, festivaler, kor, korps, orkester, historielag, dansegrupper, museumslag, jazzklubber og mye mer. Representerer idretten mer enn tre ganger så mange? 4,2 millioner medlemmer?

Frank har gymklump i magen

Det bekymrer meg hvilke signaler dette sender til barn og unge. Det kommer til å lyse så sterkt fra de store vindusflatene i Sola Arena, et budskap som allerede lyser med tusener av watt over fotballbaner i hele landet, et budskap som Frank på ni år, som får klump i magen før gymtimene, for lengst har forstått: Idrett, det er viktig det!

Hvis Frank kunne funnet tilhørighet et annet sted, hadde det vært greit. Men er det ikke slik at idrettsmiljøene rundt omkring i bydeler og kommuner snart er så store at du er nødt til å være med for å ikke være utenfor? I hvor mange femteklasser går ikke 12 av 14 gutter i fotball? Hvordan er det å være hun ene blant jentene i sjette klasse som ikke spiller håndball? Ved å overstimulere til idrettsaktiviteter, legger vi til rette for utenforskap, fordi de alternativene miljøene blir for små til å kunne fungere som stabile og gode sosiale arenaer.

Fysisk folkehelse og psykisk uhelse

Vi må gjenvinne balansen og passe på at fysisk folkehelse for de store massene ikke blir psykisk uhelse for Frank og de. Det er selvsagt ikke spillepengene alene som finansierer disse idrettsbyggene, men den høye andelen man kan regne med fra Norsk Tipping, gjør det langt rimeligere for kommuner å realisere et idrettsanlegg enn et kulturbygg. Sola Arena til 220 millioner har fått 43,5 millioner i spillemidler. Et kulturhus til 150 millioner vil neppe kunne regne med mer enn 2–3 millioner av overskuddet fra Norsk Tipping, selv om det kunne huset både kor, korps, band, speidere, filmklubb, dansegrupper, teatergrupper, husflidslag, historielag, kunstlag, kino, gamingklubb og fritidsklubb.

Det er på høy tid at vi begynner å signalisere overfor barn og unge at det finnes et fint, verdig og spennende liv på utsiden av idretten. Det finnes alternativer til idrettens konkurransepregede prestasjonsmiljøer. «Generasjon prestasjon» trenger disse alternativene sårt. Miljøer der hode og tanke er viktigere enn kropp, der samklang og samarbeid er viktigere enn å beseire en motstander. Arenaer for disse miljøene er forsømt for lenge. De må bygges nå! Med tippemidler!