Hvordan påvirker pandemien kommunens kulturarbeid?
Norsk kulturforum sendte i februar 2021 en spørreundersøkelse til landets kommuner om hvordan koronapandemien har påvirket kulturlivet. Her er resultatet:
Vi fikk inn 151 svar på undersøkelsen. 52 av kommunene som svarte, er ikke medlem i NOKU per i dag.
Det var et stort flertall av kommuner som viderefører kulturbudsjettet sitt på samme nivå som i 2020 for 2021, og som var lite påvirket av pandemien. 50 kommuner svarte at de får nedgang i budsjett for 2021 og for de aller fleste hadde dette ikke med pandemien å gjøre, men heller en generell dårlig økonomi. Noen få kommuner svarte at pandemien kunne være en del av årsaken, og bare 3 kommuner svarte at det var pandemien som var hovedgrunnen til nedgang i budsjett, og dette relateres blant annet til stor arbeidsløshet som bringer inn mindre penger i kassa.
21 kommuner svarte at de får økning i kulturbudsjettet for 2021, og dette var gledelig.
Hvor kuttes det i kulturbudsjettene?
Bibliotek, kino, frivillig kulturliv, fritidsklubb, museum, frivillighetssentral, kulturskole, DKS, kulturhus og kulturinstitusjoner, andre kulturtilbud for barn og unge, det profesjonelle kulturlivet og dessverre kulturadministrasjoner. Det kuttes jevnt over mest i det frivillige kulturlivet, så kommer Kulturskolen på andre plass og biblioteket på tredje plass.
Fritidsklubber, frivillighetssentral, DKS og kino er ikke alltid lagt til kulturbudsjettet, så det får ingen effekt. Noen få kommuner har også kulturskolen lagt til et annet budsjett.
Der hvor de øker budsjettene gjelder det for de samme stedene som kuttes i forrige gruppe. Kulturskolen, andre kulturtilbud til barn og unge, kulturhus og institusjoner, kino frivillighetssentral, fritidsklubber, frivillig kulturliv, profesjonelt kulturliv, bibliotek og museum. Men prioriteringene er forskjellige. Her kommer fritidsklubbene best ut, frivillighetssentralen på andre plass og det frivillige kulturlivet på tredjeplass. Bare en kommune nevner satsing på Kulturarv spesielt.
55 % av kommunene klarte å opprettholde en middels grad av kulturtilbud under pandemien. 40 % klarte det bare i liten grad, og 6 % svarte at de klarte det i stor grad.
Her ser vi en betydelig forskjell på pandemiåret og et vanlig år.
Det samme gjelder kvaliteten på kulturtilbudene. 47 % mente det var betydelig redusert kvalitet – 46 % noe redusert kvalitet, mens 6 % mente det lå på det samme.
Hele 72 % mente Fritidsklubbene var det vanskeligste tjenestetilbudet å opprettholde under pandemien, og så følger disse tett etter i denne rekkefølgen: Kulturskolen, DKS, andre kulturtilbud barn og unge, bibliotek, kulturhus, kino, frivillighetssentral, museum, kulturinstitusjoner, tilskudd til det frivillige kulturlivet og tilskudd til det profesjonelle kulturlivet.
Tekstsvar fra respondentene til spørsmålet:
Hvilke tanker har dere for fremtidens kulturliv i kommunen, er det nasjonale tiltak som dere savner i arbeidet som dere gjør?
Oppsummering: Alle kommentarer som er direkte relatert til pandemien er samlet først. Det er mange gode tanker og kommentarer, men gjengangeren er at kommunene ønsker seg øremerkede midler til kultur, da man stadig taper i budsjettkampen for alt det ”lovpålagte”. Noen sier rett ut at en sterkere og tydeligere Kulturlov må til!
Veldig uheldig at kultur er utelatt i KS sin undersøkelse om konsekvenser av pandemien for kultursektoren. Derfor veldig bra at dere gjennomfører en undersøkelse som dette. Jeg tror at vi kommer styrket ut av dette. det er kanskje et feil uttrykk – men dette har jo vært litt av en krasj-test på hvordan vi kan klare å takle en krise. Det ligger dermed en stor læring i det vi har vært gjennom. samtidig er vi jo veldig spente på om og når vi får tilbake vårt publikum på de store arrangementene. Av nasjonale tiltak er det jo forutsigbarhet mht til kompensasjons- og stimuleringsordninger som er viktig. Vi er sånn sett heldige som kommuner – som ikke kan gå konkurs på samme måte om næringsdrivende og private kulturinstitusjoner. I vår kommune har kultursektoren blitt kompensert for på samme måte som andre sektorer i kommunen av de sentrale «kommunemidlene». I tillegg har vi jo kunnet søke på stimulus-ordningen. En gjenåpningskommisjon som har blitt lansert nå høers ut som en god ide!
Vi svarer iht korona-restriksjoner: Tydeligere hva som er en regel og hva som er anbefalt. Uforutsigbart slik det er pr i dag. Flere lokale tiltak/tilpasninger ut fra smittespredning. Kompensasjonsordningen bør komme tidligere på banen og være mer konkret på støttetiltak
Det har vært mye forvirring ang. covid-restriksjoner og mange som ikke forstår at ulike kulturinstanser har forskjellige retningslinjer fra skolene. Det er tydelig for oss som driver med dette på kultur, men skolene har vist liten forståelse for at kultur/fritid kan blande (til dels) kohorter mens skolene har strenge kohorter. Hadde ønsket at det var nasjonale retningslinjer for små skoler ( vi snakker om 50 elever på 1 skole) og at disse kan slippe mer opp på kohorter i skolegården ( uteleik). De følger jo i dag samme system som skoler med 1000 elever- hvor gruppene vil være av en helt annen dimensjon, og hvor elevene ofte har venner på samme trinn i motsetning på små plasser der venner på kryss av trinn er svært viktig!!!
Pandemien med tilhørende nedstenging av mange kulturtilbud har tydelig vist verdien av å kunne tilby kultur til alle. Tiltak for å bøte på dette, slik at ikke aktørene overlever krisen ønskes velkommen i enda sterkere grad.
Det er i stor grad frivilligheten som er arrangører i kommunen og de har mistet sentrale inntekter i året som har gått da alt har blitt avlyst. Der det har vært mulig å arrangere har det vært så store begrensninger at det overhode ikke har vært bærekraftig å arrangere. Krisepakkene har vært utydelige og da har det heller ikke vært aktuelt å ta risikoen med å gjennomføre mindre arrangement da en ikke vet om kompensasjonen vil dekke reelt tap. Kommunen trenger øremerkede kulturmidler for å få stablet kulturlivet, gjennom arrangementer, på beina igjen så fort det åpnes for litt større forsamlinger. Aktørene står klare, publikum står klare og vi kan tilrettelegge for arrangement kunstnere kan få ei lønn av å delta på.
Kulturlivet må restartes og det må settes inn tiltak for å hente inn igjen frafalte aktører på alle områder.
At pandemien må ta slutt og at vi kommer tilbake til normalsituasjon.
Viktig å ta tilbake kulturlivet så snart råd er i forhold til smittevern. Det har gått ut over spesielt sårbare grupper.
Det lokale kulturlivet taper inntekter når de ikke kan ha inntektsgivende arrangementer. Summene er likevel så små at kompensasjon bør gjøres lokalt. Man kunne ønske seg et statlig tilskudd, en pott, som kan fordeles lokalt. Det er stor usikkerhet om hva som er mulig å planlegge framover. Kor, korps, og annet er i dvale. Viktigste nasjonale tiltak vil være generelle tiltak som får samfunnet i gang igjen, dvs vaksinering og aktive folkehelsetiltak. Lokalt kulturliv lider vil bruke flere år på å komme i gang igjen, da flere årskull faller ut fra kulturskole, kulturliv forøvrig.
Redefinisjon av retningslinjer for kulturarrangement, bl.a. regler om antall og fastmonterte seter. Store kirker må kunne ta mer enn 10 eller 50. Lokale forhold må vektlegges mere. Heller tilskudd til kulturaktører for at de skal kunne utøve yrket, enn dagpenger.
Koronapandemien har synliggjort betydningen av kulturfeltet for mennesker og samfunn, samt tydeliggjort hvordan det griper inn i våre liv fra ulike hold. Det utgjør i stor grad samfunnets «software». Dette bør gi grunn for økt satsning totalt på kulturfeltet, samt å øke statusen og anerkjennelsen til fagområdet. En styrket kulturlov må være en selvfølgelighet. En annen vesentlig erfaring er at kulturlivet er så mangfoldig, med mange aktører og «særinteresser» slik at det har oppfattes utfordrende å få tak i «kulturstemmen» inn i korona-tiltak og konsekvenser. (Idrettsforbundet taler med en samlet stemme for alle grener og lag/foreninger, både bredde og topp, mens på kulturfeltet er det mange små interessegrupper og organisasjoner som prøver å bli sett. Et samlet «kulturforbund» kunne gjort «kulturstemmen» sterkere og mer samlet. Det kunne med fordel også vært mer samsvar mellom nasjonale rammer og satsninger, og fylkeskommunale og lokale tilbud og tiltak. Og en bevissthet rundt at kulturen utspiller seg i lokalmiljøet, i kommunene. Både for det profesjonelle og frivillighet kulturlivet er «basis-finansiering» og forutsigbarhet viktig grobunn for kontinuitet og mulighet for utvikling. Per i dag er det mye kortsiktig prosjektfinansiering. Det fremtidige kulturlivet må fortsatt baseres på «ekte» opplevelser, men suppleres av digitale muligheter. En utfordring og et fokus blir å sikre mangfold og inkludering, både i uttrykk/innhold, deltakelse.
Vi savner en forståelse av kultur- og fritids omfattende betydning for folkehelse, trivsel og lokalsamfunnskvalitet. Vi savner en forståelse av at nedstenginger over så lang tid både får omkostninger i form av ensomhet og folkehelsesvekkelse for den enkelte, men også for aktørene som foreningsliv og profesjonelle kulturaktører ellers. Det er ikke nok med pengestøtte. Det er trist å se at de lokale kultur og fritidstilbudene rangeres som så lavt prioritert og som en større smitterisiko enn kjøpesenter, treningssenter, serveringssteder og næringsliv. Vi vet at mye ville kunne gjennomføres både trygt og praktisk om vi fikk lov. Nå er bpåde mange arrangementer, aktiviteter og arenaer stengte, og har vært det mer eller mindre i snart et år
Det er, på nåværende tidspunkt, vanskelig å forespeile hvordan kulturlivet blir seende ut etter pandemien. Hele feltet er fortsatt i en uoversiktlig situasjon og det er vanskelig å planlegge framover.
Vi savner nasjonale tilskudds- og kompensasjonsordninger som offentlige kulturinstitusjoner kan søke på. Dette gjelder først og fremst ordninger som åpner for søknader fra kulturhusene som har store tap i 2020. Kompensasjonsordningen for SFO og barnehage kunne med fordel ha omfattet kulturskole.
Vi prøver å nytte tiden med (delvis) nedstenging til å rigge oss for en normal fremtid med både A- B- og C- planer i større grad.
Savner en kompensasjonsordning for det offentlige som kunne kompensert for tap av inntekter i betydelig grad. Særlig gjelder dette kulturhuset og kino.
De private aktørene (møteplasser/konsertsteder/restaurant/pub) og de profesjonelle utøverne i nesten alle genre har det spesielt vanskelig under pandemien.
Om kommunane kan tilpasse tiltaka i forhold til smittesituasjon kunne vi til tider hatt meir ope/fleire tilhøyrarar. Publikum vert prega av svært strenge nasjonale tiltak, og det merkar vi i nedgang tal besøkande. Diskusjon rundt fastmonterte stolar er forståeleg mtp å setje grenser, men her burde det vore mogleg å sett det i samband med totalareal og moglegheiter til tilpassingar i kvart enkelt tilfelle.
Ikke konkret i det kommunale arbeidet, men bekymret for de kulturbaserte småbedriftene som vi er avhengig av et samarbeid med og om de greier seg økonomisk gjennom pandemien.
P.t. først og fremst stor usikkerheit. Bra statlege ordningar, men uforståeleg at kommunalt drivne kinoar ikkje kvalifiserte til kompensasjonsmidlar. Indirekte press frå staten om å skilja ut kinoane og organisera dei som eigne rettssubjekt eller å privatisera. Har vanskeleg for å forstå at dette var intensjonen.
Opprettholde kulturskolen og andre fritidsaktiviteter.
Vi forsøker i samarbeid med frivilligheten å planlegge for gradvis normalisering av samfunnet. Vi har generelt liten ressurs på kulturfronten i kommunen, og ser ikke hvilke nasjonale tiltak som kan avhjelpe i dagens situasjon.
Vi har mange spennende planer på gang og satser på at høsten 2021 blir tilnærmet normal. Vi gleder oss til å gjenåpne alle faste aktiviteter og produsere et skikkelig kulturprogram da. Har ikke konkrete forslag til aktuelle nasjonale tiltak akkurat nå.
Vi savner bedre støtteordninger til kulturbygg.
En veldig usikker og uforutsigbar situasjon for kultur og arrangement. Vi holder oppe det vi kan og får lov til, men på den annen side så kommer ikke publikum av forståelige grunner. Vi mistet tilskuddet vi trodde vi hadde fått til den kommunale kinoen, fordi den falt utenfor kompensasjonsordningen – dette savnes som et nasjonalt tiltak.
Vi åpner opp for normalt kulturliv når pandemien er over, og det tror jeg går greit.
Presset kommuneøkonomi går utover økte budsjettmidler som bl.a. er beskrevet i vedtatte planverk (oppfølging) Reduserer mulighetene for utvikling.
Viktig med gode kompensasjonsordninger for frivilligheten.
I kulturskolen har pandemien åpnet for nye tilbud til nye distrikter. Det går jo faktisk an å gi tilbud digitalt, ikke fullverdig med bedre en ikke noe, og kanskje en kombinasjon kan øke muligheten for distriktene å delta i kulturskoletilbud? Biblioteket har fått fokus på de digitale tilbud vi har, bookbites, filmoteket m.m. Kursing og veiledning til brukerne blir viktige oppgaver for det framover.
Vi tror at kulturs rolle med å skape gode sosiale møteplasser med et visst faglig kulturelt innhold blir livsviktig i årene som kommer. To år i delvis isolasjon for barn, unge, voksne og gamle kommer til å få store konsekvenser for fysisk og psykisk helse. Det blir derfor behov for betydelig økt statlig satsing med midler som er lett tilgjengelig for å styrke de møteplassene kulturlivet har. F.eks. har fritidstilbud til barn og unge kanskje åpent noen timer i uka rundt om – dette kan enkelt økes – kommunene har stor gjennomføringsevne – men det trengs penger. Det samme er gjelder kulturskoler osv…. Altså bruke det som eksisterer, men gi de rammer så de kan utvide arbeidet. Vi trenger IKKE å finne opp kruttet på nytt.
Vi er bekymret for det profesjonelle kulturlivet og de private kulturinstitusjonene. Her er det generelt gode ordninger, men noen faller igjennom.
I kulturskolen har pandemien åpnet for nye tilbud til nye distrikter. Det går jo faktisk an å gi tilbud digitalt, ikke fullverdig med bedre en ikke noe, og kanskje en kombinasjon kan øke muligheten for distriktene å delta i kulturskoletilbud? Biblioteket har fått fokus på de digitale tilbud vi har, bookbites, filmoteket m.m. Kursing og veiledning til brukerne blir viktige oppgaver for det framover.
Vi tror at kulturs rolle med å skape gode sosiale møteplasser med et visst faglig kulturelt innhold blir livsviktig i årene som kommer. To år i delvis isolasjon for barn, unge, voksne og gamle kommer til å få store konsekvenser for fysisk og psykisk helse. Det blir derfor behov for betydelig økt statlig satsing med midler som er lett tilgjengelig for å styrke de møteplassene kulturlivet har. F.eks. har fritidstilbud til barn og unge kanskje åpent noen timer i uka rundt om – dette kan enkelt økes – kommunene har stor gjennomføringsevne – men det trengs penger. Det samme er gjelder kulturskoler osv…. Altså bruke det som eksisterer, men gi de rammer så de kan utvide arbeidet. Vi trenger IKKE å finne opp kruttet på nytt.
Vi er bekymret for det profesjonelle kulturlivet og de private kulturinstitusjonene. Her er det generelt gode ordninger, men noen faller igjennom.
Ønsker å gjenoppta og utvide aktivitet – spesielt for barn og unge
Me vonar at folk kjem attende til kulturtilboda sakte men sikkert. Me ynskjer at antall på kor mange som kan møtast der det er lause stolar kan bli auka der det ikkje er smitte.
Viktig å støtte profesjonelle utøvere, dette er ikke noe kommunen har som oppgave i dag og det er stor fare for at de ikke klarer seg gjennom pandemiet. Mister mangfoldet.
Kulturlivet som er knyttet til kommunal virksomhet får ingen kompensasjon utenom det som gis til kommunen
Når ein ser situasjonen under eit er det økonomien dvs. manglande inntekter som slit mest med. I kommunen er det eit system der alle coronarelaterte utgifter blir ført på eit prosjektnummer, for kultureininga er problemet at vi ikkje har mulegheit til å føre manglande billettinntekter nokon plass. Vi har fått stimuleringsmidlar for okt-des, men har ikkje fått kompensasjonsmidlar. Det er liten forståing i kommuneleiinga for denne situasjonen. Vi kan risikere oppsigelser etterkvart!
Kulturhuset i Seljord er ikkje kommunalt eigd og det er få støtteordningar som er relevante. Når pandemien er over som pandemi er det trong for å resette og stimulere ordningar som DKSS, DKS. Mange profesjonelle kulturutøvarer har kommet svært dårleg ut av den nedstengte perioden, desse er gjerne fargeklatter i lokalsamfunnet og har jobba mykje gratis og det blir jo ikkje kompensert når inntektsgrunnlaget fell bort.
Vi savner et åpent samfunn uten korona, så vi kan bringe folk sammen og skape gode aktiviteter og opplevelser for innbyggerne våre igjen.
Vi har forståelse for tiltaket – men nokon tiltak kan virke unødvendige når vi har så lite smitte i kommunen. Men vi er lojale. Det at dei etter nyttår stoppe fritidsaktivitet for dei over 20 år + ny innstramming på arrangement påvirker oss.
Savner ikke noen tiltak, men savner mer konsistens i tiltakene, men tydelighet. For meg virker det som regjeringen ikke vet tilstrekkelig om lokalt kulturliv og hvordan de ulike tilbudene administreres og drives. En utfordring at tilskuddsordningene ikke treffer alle målgrupper. Det er utrolig viktig at kommunene nå får rammer for å sikre at det frafall som har vært innenfor lokal kulturliv blir stimulert slik at vi kommer opp på det nivået som var før pandemien.
Bekymret for hvordan folks vaner påvirkes over tid av nedstengningen vi er i. Bekymret for kinoens fremtid.
Kompensasjonsordninger for kommunale tjenester, slik som kino, kulturhus, kulturskole
Vi kommer nok i gang igjen, men redd for at folk har mista motivasjonen og at mye kan «sovne hen». Men kor og korps osv gjør alt de kan for å holde på gnisten – digitale øvinger, gruppeøvinger osv.
Har vore vanskelegare å oppretthalde den gode kontakta med det frivillige kulturlivet, velforeiningar og frivillige generelt. Her må det en større innsats til for å komme tilbake til der vi var.
Staten bør overføre ekstraløyving til kommunane for å sikre kulturinstitusjonar og kultursatsingar. Det kuttast dramatisk i min kommune, og offentlege kultursatsingar er ikkje i stor gard inne i kompensasjonar og stimuleringsmidlar. Kommunane bør få insentiv til ikkje å skjære ned.
Levande bygder i kommunen med levande kulturliv. Kultur-og læringsenter som aktiv møteplass for all type kulturliv/ aktivitet. At omgrepet Kultur står godt breitt i organisasjonen og ut til folket.
Vi jobber med å legge til rette for at folk igjen får god og bred tilgang til kultur. Muligheter til å søke nasjonale midler både for private og offentlige for å sette i gang tiltak vil være en hjelp på veien. Vi savner en oversikt over hvilke nasjonale tiltak som er tilgjengelig.
Me er mest uroa for at publikum ikkje vil koma tilbake til alle tilboda våre. Me prøver å arbeide systematisk med marknadsføring m.m, slik at brukarane skal kjenne seg trygge på våre arrangemenet. Når det gjeld nasjonale tiltak så saknar me at dei er tydelege, men me forstår utfordringa det er lage slike tiltak – det er vanskeleg å finne noko som er dekkande for alt og alle.
Dette er ikke i forhold til koronapandemien, men det med å inkludere mangfoldet av kulturuttrykk i forhold til det flerkulturelle Norge trengs det mer trykk på overalt.
Fint at tilbud for barn og unge har vært prioritert. Opplever at flere kulturtilbud kunne hatt høyere prioritering i perioder med gradvis åpning av tilbud.
Om ikke føringer så mer nasjonal oppmerksomhet rundt kulturskole. Ny rammeplan. Hvordan kan kulturskolen bli et ressurssenter? Behandle og omtale kulturskole som en skole – ikke kun fritidstilbud. DKS: Mer ressurser og økonomi inn i ordningen. Ta på alvor at dette også krever administrasjon/byråkrati. (Hjelper ikke om kommunene får penger dersom de ikke kan forvalte de.) Fokus på at det er et tilbud grunnskolen skal ha i tillegg til alt det andre de gjør. DKS kan bli et alibi for dårlig kompetanse og tilbud innen praktisk/estetiske fag. Bedre statlige ordninger for å også kunne søke midler til noe så enkelt som bygg/lokaler til Fritidsklubb. «Ut av bomberom og kjeller!» Dette er områder vi på mange måter lykkes med i Harstad. Men ved nasjonale tiltak kunne vi blitt mye bedre og utviklet oss raskere.
Utfordringar i kulturlivet i distriktet er kostnader for å få på plass gode aktørar. At vi leiger dei inn er ein faktor men utgifter til reise og overnatting fordyrar arbeidet. Lokale transport utfordringar er problem pga store avstander og svært lite kollektive rutetilbud. Vi burde hatt ordningar for transportmidlar på lik linje som transportmidlar for ungdom. Dette går att uansett kva ein arrangerer.
Mer øremerkede midler direkte til kultur, kulturinstitusjoner (også kommunale) og idrett, samt tilskudd til artister og kunstnere
Vi ser et stort savn etter kulturliv og samlingsplasser når det ikke er der. Vi ser gjerne at kommunene får tiltakspakker nå for å løft kulturlivet, få en restart. Støtten til frivillighetssentralen må på plass igjen. Det trenger spesifikt penger til de som driver turnevirksomhet, dette spesielt i forholdt til distriktene.
Mulighet for lokale og regionale tilpasninger
Statlige føringer på kulturbudsjett pr innbygger mht tildeling av rammetilskuddet. Det meste er bundet til skole og helse. Kulturbudsjett er til enhver tid prisgitt frie midler
De offentlige har fått lite tilskudd for tap av billettinntekter på kinodriften.
Eg trur ein vert meir avhengig av stiftingar, bedrifter som kan gi støtte til den delen av kulturlivet som ikkje er lovpålagt. Tiltak frå sentrale mynde vert kanskje øyremerka og slik styrt frå andre enn kommunen. Eg tenkjer at ein i større grad kunne hatt glede av regionale og kommunale tiltak, om kommunen hadde hatt mogelegheit til dette.
Det bør settes av betydelig mer midler i kulturbudsjettet til aktiviteter for barn og unge.
Støtte til kommunale strategiske kulturplanar.
Midler må øyremerkast til kultur i kommunane. Generelle tilskott får mindre effekt og liv og helse blir alltid prioritert først.
Savner generelt tydeligere kulturpolitikk. Kulturskolene står i et vakuum mellom pålagt tjeneste og som frivillig fritidstilbud. Stimuleringsmidler for økt kompetanse i kultursektor i distriktene. Vi gleder oss til pandemien er over, jobber før enda bedre tilrettelegging for kulturlivet og forbedring av våre tjenester. Vi tror veien må gå gjennom tettere samarbeid med private og frivillige.
Vi savner allerede prosjektmidler i DKS, som var en ordning før sammenslåing av fylket. Statlige midler øremerket til kulturskole i alle fag der det er mulig (mht profesjonelle undervisere).
For oss som liten kommune er nettverk, samarbeid, kompetansehevingstilbud og tilskuddsordninger viktig.
Tilskudd til fritidskort, opplevelseskort mm for barn og unge i lavinntektsfamilier. Økonomiske midler og andre tiltak for å støtte opp under frivillig innsats.
Mer fokus på det frivillige feltet som retter seg mot kultur, og mer fokus på stimuleringsmidler til det frivillige feltet. Mange foreninger har mistet sitt inntektsgrunnlag gjennom dugnader og trenger andre inntektskilder. Det er også få gode kulturarenaer for øving og fremførelse med lav terskel til å ta i bruk, sammenlignet med idretten.
Larvik har en offensiv kulturpolitikk via politisk vedtatt «Kulturplan dor Larvik kommune 2018-2028». De nasjonale kompensasjonsordningene ved pandemien må videreføres og utvides.
Vi har et robust kulturliv, og kommunen ønsker en satsing rettet mot Bodø2024. Det er få statlige ordninger rettet mot kulturlivet i kommunal regi.
Bedre rammevilkår for profesjonelle kunstnere og frivillige lag og foreninger. Treffsikre tilskuddsordninger.
Drift av kommunalt kulturhus er utfordrende og de nasjonale støtteordningene kommer sent og er vanskelige å planlegge etter.
Jobber aktivt med økt deltakelse og mangfold. Starter arbeidet med kulturplan i vår.
Det er ytterligere nedskjæring i kommunenes økonomi som gjør at kultur rammes. Av noen omtalt som ikke lovpålagte tjenester. Kulturloven har åpenbart ingen effekt.
Det er mange som er lei og slitne etter mange helomvendinger, mye usikkerhet og liten forutsigbarhet. Samtidig er det en del som kommer med innovative og smarte løsninger og tilpasninger. Et nasjonalt tiltak som hadde vært fint var om kommunene fikk ekstra øremerkede kulturmidler til tiltak som skaper aktivitet. Kulturaktiviteter er nå dyrere og for færre personer grunnet restriksjonene. Flere midler kunne gjort at kommunen kunne planlagt og gjennomført mer. Spesielt mange barn og unge har mistet tilbud, flere midler kunne gitt flere tilgang og tilbud.
Det er generelt behov for nasjonal drahjelp til å framheve og opprettholde god kultursatsing i kommunene. Statlige støtteordninger rundt regionale kompetansesenter, og initieringsmidler. Framheving av kommunens rolle i 3 parts sammenheng. Framheving av kulturområdet som et viktig og selvstendig fagområdet på alle nivåer og en klargjøring av forvaltningsnivåenes ansvar på området.
Økte stimuleringstiltak til frivillig sektor. Økte stimuleringstilskudd til utvikling av kulturlivet
Øremerkede midler til kultur og kulturproduksjon. Tydeligere lovfesta plikter for kommunen for kulturlivet generelt. Lovfesta normer for størrelse på bibliotek og kulturskole.
Sterkere kulturlov som har slagkraft opp mot politisk nivå.
Kultur bør bli en lovpålagt tjeneste i kommunene. Ny kulturlov.
Vi ønsker oss mer bredde i kulturtilbudet i vår kommune.
Framtida for kulturlivet i Bømlo er positivt. Mange store og små aktørar, godt samarbeid og varierte tilbod er med og løftar kommunen både lokalt, regionalt og nasjonalt. Av nasjonale tiltak til lokalt arbeid: meir fokus på kulturminnearbeid langs kysten og meir midlar til restaurering og ivaretaking av verneverdige bygg, betre støtteordningar til drift og vedlikehald innanfor både kultur, idrett og friluftsliv.
Vi kunne gjerne fått midler til den kulturelle sandkassen slik at vi kunne samarbeide med barnehagene med kulturopplevelser slik vi gjør med skolene og eldreinstitusjonene. Kulturskolen 3.0 er for alle og vi skal jobbe med innbyggerne fra 0 til 100 år, da er det greit å ha frie midler til prosjekt knyttet til barnehagene. Viktig å stimulere til at bibliotekene får utvikle seg til viktige møteplasser etter hvert som alt blir digitalisert. Bibliotek og borgertorg samlet blir nok fremtiden for mange mindre kommuner. Ellers er musikkutstyrsordningen viktig for å byggeopp gode arean for barn og musikk. 🙂
Vi jobber med å få på plass nettverk igjen etter kommune- og fylkessammenslåinger.
Kulturlivet treng ei meir spesifikk kulturlov som forpliktar kommunane og gjer det lettare for politikarane å prioritere og forankre budsjettløyvingar til kultur.
Det er viktig at den lokale kulturelle grunnmuren styrkes – gjerne gjennom stimuleringsmidler fylkeskommunen kan administrere. Selv om vi har greid til dels å holde aktiviteter i gang, vil vi ved gjenåpning også i kommunene ha behov for mer strategisk og langsiktig fokus (kunnskap om)publikumsutvikling og innbyggerbehov post korona. Kommer publikum tilbake til kinosalen? Har vi utviklet teknologi og løsninger for alternativ formidling som vi vil bygge videre på? Dette er aktuelle tema for forskning – og gjerne relatert til hverdagskulturbruk og kulturlivet ute i kommunene.
1. Øremerket støtte fra staten, til kommunene innen estetiske fagene. ( I tillegg til DKS) Øremerket støtte til kulturskolene. 2. Opprette igjen et «Drømmestipend» rettet mot barn i en alder 10 år – 20 år. – Fra år «Drømmestipendet» ble en ordning for de som går på yrkesrettet høyere utdanning. (18-25) . Ordningen nå har i liten grad med kulturskolene å gjøre.
Vi ser lyst på fremtiden bare vi nå blir kvitt pandemien. Vi vil åpne nytt kulturtun og kulturhus i løpet av de neste to årene. Samtidig vet vi at det ligger en krevende periode foran oss, som vi må prøve å løse på en god måte. Her kan nasjonale tiltak i form av økonomiske støtteordninger være til god hjelp for oss.
For å opprettholde (eller øke) omfang og kvalitet på kommunale kulturtjenester trenger kommunene mer penger! Kommuner som ikke har inngått «tvangsgiftemål» med en eller flere naboer kveles, med det til følge at politikerne tvinges til å kutte i budsjettet til alle tjenester. Ikke lovpålagte oppgaver (eller tjenester med lite konkret lovverk) som kultur, blir spesielt skadelidende. Alternativt må kommunene få øremerkede midler til lokalt kulturliv over statsbudsjettet…
Høgare generelle overføringar til utkantkommunar!
Vi må bli enda bedre digitalt, midler for opplæring og utstyr for dette.
Savner nasjonal prioritering rundt aktiviteter for unge voksne/voksne. «Alt» er gjort med bakgrunn i tilbud som finnes i byer og store tettsteder.
Kultursektoren i Ås ligger langt fremme og brukes som eksempel i fylkeskommunen og nasjonalt på mange områder. Vi ønsker oss en utvikling av kulturarenaer og betingelsene for det profesjonelle kulturlivet.
Det er helt klart et behov for å gjøre tiltak for å beholde mennesker og kompetanse særlig på teknisk, rigg, lyd, lys. De funksjonene som ikke sees til vanlig, men som er essensielle for avvikling av kulturarrangementer. Særlig firmaer som ikke har hatt krav på kompensasjon eller stimuleringsmidler / frilansere har fått seg en skikkelig trøkk og står i fare for å gå konkurs. Kulturlivet i kommunen er svært avhengige av at denne kompetansen er tilgjengelig.
Vi trenger enklere tilgjengelige og rausere tilskuddsordninger for prosjekt i regi a lag og foreninger i tillegg til de kommunale ordningene. Alle nasjonale politikere snakker om kraften i frivillig sektor i sine festtaler. Kor, korps, danseensembler, teatergrupper, historielag, frivillighetssentraler og Røde Kors lag trenger mere penger til sine prosjekt og ikke festtaler.
Vi må gjøre noe med deltakelse i kulturlivet for barn, unge og folk flest. Her er både et publikum, interesse, og forståelse for kulturi samfunnet. Det å utøve et kulturuttrykk på amatørnivå er derfor veldig viktig. Vi må få på plass skikkelig kulturopplæring i skolen og gode kulturarenaer for å bygge fundamentet for et rikt kulturliv, både det profesjonelle og breddekulturlivet, for et godt og meningsfylt liv i fremtiden.
Rogaland Fylkeskommune er i ferd med å avvikle Den kulturelle spaserstokken. Det er trist!!! Den burde vært et statlig anliggende, tilskudd burde vært økt, og en del av midlene burde vært øremerket for beboere på omsorgsinstitusjoner, som ikke kan komme seg ut og benytte vanlige kulturtilbud.
Me høyrar stadig at kultur ikkje er lovpålagt, sjølv om me visar til lovverk. Me er hardt ramma i nedskjæring av budsjett og stillingar over fleire år.
savner en tydelig satsing på den kommunale kulturproduksjonen og tilretteleggingen, der vi danner rammen om øvrig aktivitet og slik er en vesentlig aktør og fasilitator.
Ser behov at det tilrettelegges og overfører midler til arbeid med barn og unge. Nytenking i forhold til strukturer