Høringsuttalelse fra Norsk kulturforum: om forslag til endringer i folkehelseloven. «Endringer i lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid».
Norsk kulturforum (NOKU) er interesse- og kompetanseorganisasjonen for kultursektoren i kommuner og fylkeskommuner over hele landet. Mer enn 230 kommuner og fylkeskommuner er medlemmer, samt en rekke lokale kulturorganisasjoner. NOKU samler og deler kunnskap og erfaringer for å styrke den lokale kultursektoren. Vi brenner for et aktivt kunst- og kulturliv som skaper gode lokalsamfunn og gir mennesker økt livskvalitet.
NOKU takker for muligheten til å komme med et høringsuttalelse og gir herved fire innspill:
Legge til rette for økt kunnskap om kultur som folkehelse
En rekke studier viser en positiv sammenheng mellom deltakelse i kulturaktiviteter og helse. EU-prosjektet Culture for health gjør en gjennomgang av over hundre studier som ser på sammenhenger mellom ulike former for kulturbruk/kulturaktivitet og helse i ulike deler av befolkningen[1]. Også flere nordiske studier, viser at kulturaktivitet bedrer både fysisk og psykisk helse[2].
Vi viser til forskning og kunnskap også i vårt innspill nr 4.
Som et hovedinnspill til endringer i folkehelseloven anbefaler Norsk kulturforum (NOKU) følgende tillegg / merknad:
Helse- og omsorgsdepartementet skal legge til rette for økt kunnskap om kultur som folkehelse, både gjennom forskning og ved formidling av erfaringsbasert kunnskap i kommunene og i frivillig sektor.
God folkehelse: nevne kultur eksplisitt og styrke arbeidet på tvers av sektorer
Kultur og frivillig sektor er nevnt en rekke steder i lovforslaget, for eksempel i innledningen:
- Retten til helse er en grunnleggende menneskerettighet som anerkjenner at alle mennesker har rett til den høyest oppnåelige standarden for fysisk og mental helse. Denne retten er nedfelt i flere internasjonale dokumenter, inkludert FNs verdenserklæring om menneskerettigheter og FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.
- Frivillige organisasjoner, sivilsamfunnet, lag og foreninger yter et betydelig bidrag til befolkningens helse. Mange organisasjoner har som uttalt mål å forebygge sykdommer, og fremme god livskvalitet eller å bedre levekårene til utsatte grupper.
- Kap 14.2: Arbeidet med å fremme psykisk helse bør skje der hvor innbyggerne lever livene sine. I familien, i barnehager, skoler og studiesteder, på arbeidsplasser og i lokalsamfunn, som inkluderer fritidsarenaer og kulturtilbud.
- Kap 17.2: Deltakelse i frivillig arbeid kan spille en viktig rolle for god livskvalitet gjennom livet. En mangfoldig frivillighet, der kultur og friluftsliv også hører til, er en ressurs i seg selv.
NOKU ønsker å fremme et forslag om at kulturaktiviteter som bidrag til bedre folkehelse må nevnes eksplisitt i lovforslaget, sammen med frivillig sektor. Og således regnes med som en viktig innsatsfaktor i tverrsektorielt samarbeid. Viser her til side 11, hvor kan vi lese: «Riksrevisjonen anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet; − styrker arbeidet med å forankre folkehelse på tvers av sektorer, blant annet gjennom å synliggjøre helsekonsekvenser og legge til rette for at sektormyndigheter utenfor helse i større grad deltar i folkehelsearbeidet».
Nevne kultur- og fritidstilbud eksplisitt i §7 Folkehelsetiltak
NOKU foreslår at fritidsklubber og kulturtilbud spesielt rettet mot barn og unge, nevnes eksplisitt som en del av tiltaksområdene i § 7 i loven i likhet med «psykisk helse» som foreslås av departementet.
NOKU gjennomførte en undersøkelse blant kultursjefer over hele landet våren 2022, og mer enn 220 kommuner svarte på undersøkelsen. Dersom kultursjefene selv kunne bestemme ville de brukt mere penger på de lokale fritidsklubbene, og vi vet også at fritidsklubber står lagelig til for kutt når kommunene skal spare penger. Det er derfor viktig etter NOKU sitt syn og vise til at kultur- og fritidsklubb har både helsefremmende effekter og er et viktig forebyggende helsetiltak.
Fritidsklubb brukes av over 100 000 ungdommer, og er den nest mest brukte fritidsaktiviteten etter idrett. Fritidsklubb er et av få fritidstilbud som brukes av ungdom med lav sosioøkonomisk status. Tjenesten når sårbare ungdommer som ikke fanges opp av andre tjenestetilbud. Det er også en tjeneste ungdom selv velger å delta på, uavhengig av foreldrenes ønsker eller betalingsevne, noe som gjør den særlig godt egnet som mestringsarena.
Bruke revisjonen av folkehelseloven til å gjøre kjent effektene av kultur som helsefremmende og forebyggende tiltak
I 2019 kom det en omfattende WHO-rapport om Kultur som helsefremmende og forebyggende tiltak. Rapporten, som inkluderer over 900 publikasjoner, konkluderer med at kunst og kultur har en positiv innvirkning på helse, livskvalitet og livslengde. Kulturell deltakelse viser seg også her til å redusere stress og angst, samt forbedre mental helse og velvære. Les rapporten her: What is the evidence on the role of the arts in improving health and well-being? A scoping review
Hjemme i Norge finnes det flere gode eksempler på hvordan kultur er helsefremmende: Forsker Bente Irene Løkken (Ph.d.) peker med sin forskning på hvordan kultur ikke bare beriker våre liv, men også kan forlenge dem. I hennes avhandling «Kulturdeltagelse i et folkehelseperspektiv» basert på Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT), avdekkes det at de som engasjerer seg i kulturelle aktiviteter har lavere risiko for tidlig dødelighet, spesielt knyttet til hjerte- og karsykdommer og kreft. (Les avhandlingen her: NTNU Open: Engagement in cultural activity and public health: The HUNT Study, Norway).
[1] Final_C4H_FullReport_small.pdf
[2] Ressursbank – Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg