Høringsinnspill fra Norsk kulturforum om endringer i kulturloven
Norsk Kulturforum (NOKU) er interesse- og kompetanseorganisasjonen for kultursektoren i kommuner og fylkeskommuner over hele landet. Kampen for en forpliktende kulturlov har vært en sentral del av organisasjonens virke siste 20-25 år. NOKU sitt overordnete mål har hele tiden vært at Norge trenger en sterk og etterprøvbar kulturlov for å sikre kunsten og kulturens rolle i samfunnet.
En etterlengtet styrking av loven
NOKU mener det fremlagte lovforslaget er en kraftig styrking av loven. Vi er glade for endringene som foreslås og støtter helhjertet opp om utvidelsen og styrkingen av loven. NOKU er også glad for at regjeringen har fulgt flertallet sine høringsinnspill både når det gjelder armlengdes avstand-prinsippet og infrastrukturkravet.
Behov for indikatorer for etterprøvbarhet
Imidlertid, og dessverre, har ikke departementet tatt til følge de mange innspillene om behovet for en lovfesting av kulturplaner i kommunene. Regjeringen skriver: «Som det framgår av gjennomgangen av høyringa i pkt. 8.4, er det relativt mange høyringsinstansar som etterlyser strengare eller meir detaljerte krav til planlegginga, særleg i form av eit krav om eigen kommunedelplan for kultur. Departementet føreslår ikkje å stille krav om ein eigen kommunedelplan for kultur, og heller ikkje anna detaljert regulering av planprosessen eller innhaldet i planverket. Departementet viser for det første til at det kan vere store lokale skilnader i føresetnader og behov, og for det andre til omsynet til det kommunale sjølvstyret».
NOKU anmoder familie- og kulturkomiteens representanter om å merke seg innspillene fra høringsprosessen, hvor en rekke organisasjoner på kulturfeltet har vært samstemte i at det trengs krav om en egen kommunedelplan for kultur (Creo, Norske kulturhus++) , eller egne kommunale kulturplaner eller temaplaner (NOKU, Kulturrom++).
NOKU støtter også innspillet fra Norsk musikkråd og Norsk jazzforum om en egen kulturarenaplan før det kan tildeles spillemidler. NOKU anmoder komiteen om å spille inn at Kulturdepartementet bør utrede et krav om kulturarenaplan før det kan tildeles spillemidler til kulturbygg.
NOKU og flere andre kulturorganisasjoner har argumentert for at kulturloven må ha et krav om etterprøvbarhet etter mønster fra folkehelseloven. Vi anmoder komiteen om å spille inn at Kulturdepartementet bør utvikle indikatorer for etterprøvbarhet, gjerne etter mønster fra folkehelseloven.
I høringsprosessen var det mange kommuner, og med NOKU i front, som pekte på at kultur i mange kommuner blir en salderingspost fordi det ikke er «en lovpålagt tjeneste». Siden kulturloven kom på høring sommeren 2023 har kommuneøkonomien blitt kraftig forverret, og mange kommuner kutter nå kulturbudsjettene drastisk.
Ålesund kommune beskrev situasjonen på følgende måte i høringsprosessen: Kulturloven har til nå vært generell og lite forpliktende, og har ikke fungert som et styringsverktøy for kommunene. Det at loven ikke skulle legge detaljerte føringer for tildeling, prioriteringer eller organiseringen av det offentlige kulturområdet har gjort loven lite funksjonell. Resultatet har vært at kulturfeltet i mange kommuner, herunder Ålesund kommune, har blitt salderingspost og ofte omtalt som «ikke lovpålagt», stikk i strid med lovens hensikt.
NOKU mener det er viktig og riktig slik det nå står i loven, at det presiseres at ansvaret for loven hviler på alle tre forvaltningsnivåer: Det følgjer av førearbeida, jf. Ot.prp. nr. 50 (2006–2007) s. 22, at ein med «offentlege styresmakter» meiner både stat, fylkeskommune og kommune. Desse skal «fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd».
NOKU ber komiteen spille inn for departementet at de bør arbeide for en ansvarliggjøring hos alle tre forvaltningsnivåene om at kultur faktisk er en lovpålagt oppgave. Dette kan løses gjennom et rundskriv eller en forskrift, ref. neste punkt.
Behov for et rundskriv:
Departementet foreslår ingen andre konkrete krav til oversikten enn at den skal være skriftlig. NOKU tror likevel at denne skjerpingen av loven vil føre med seg en positiv effekt lokalt, da kultur i langt større grad må drøftes, løftes, formaliseres og analyseres lokalt. Særlig tror vi at koblingen til plan og bygningsloven vil være viktig for å styrke kulturens plass i planverket lokalt.
Vi foreslår at familie- og kulturkomiteens representanter kan legge til en merknad til lovforslaget om at det er en klar forventning til at lokal forvaltning vektlegger de nye kravene til kartlegging, status og utviklingsbehov tungt, og at departementet følger opp dette i sitt veiledningsarbeid med en forskrift eller rundskriv til kommunene.
NOKU gjør komiteens representanter oppmerksom på at vi er bekymret for at noen kommuner vil omtale kunst og kultur i generelle og uforpliktende ordelag i samfunnsdelen av sitt planverk, (som er dagens praksis hos enkelte kommuner) og da utgjør skjerpingen av kulturloven ingen særlig forskjell.
Regjeringen skriver følgende: «Som nemnt vil Kultur- og likestillingsdepartementet vurdere å utarbeide rettleiingsmateriell til oversikts- og planarbeidet dersom erfaringane med gjennomføringa av føresegna tilseier det.».
NOKU mener at et godt veiledningsmateriell for kommunene er helt sentralt for å sikre at kartlegging av status og utviklingsbehov for kulturfeltet vektlegges i den lokale forvaltningen. NOKU anmoder komiteen om å spille inn til Kulturdepartementet at det er behovet for et eget rundskriv som bistår kommunene i tolkningen til de nye kravene til kommuner og fylkeskommuner.