Historisk sett er det kommunen som har tatt og hatt det største ansvaret for barne- og ungdomskulturen rundt omkring i Norge. Dette ønsker regjeringen med den ferske barne- og ungdomskulturmeldingen å opprettholde.
Meldingen, som er den første av sitt slag, inneholder dessverre få nye statlige satsinger for barne- og ungdomskulturfeltet. Med meldingen følger en tydelig ansvarliggjøring av kommunen når det kommer til barne- og ungdomskulturfeltet: Regjeringen ber den lokale forvaltningen å ta økt ansvar, men uten økte rammer.
Mangel på nasjonal kulturpolitikk
Norsk kulturforum er skuffet over den svake statlige innsatsen på barne- og ungdomskulturfeltet. Det er et stort behov for en helhetlig nasjonal kulturpolitikk for dette politikkområdet, og vi hadde forventet at denne historiske meldingen skulle reflektere og ikke minst samordne statens egen innsats.
Positivt i meldingen er at kartleggingen Telemarksforsking gjorde i samarbeid med Norsk kulturforum, blir trukket frem, der blant annet planverk for kulturen, og mangelen på dette, fremheves. Undersøkelsen viser nemlig at bare 36% av kommunene har en dedikert kulturplan, og det er særlig i små kommuner at et spesifisert planverk mangler. Kommuner som har en kulturplan, bruker opp mot 25 % mer midler på kultur per innbygger. På bakgrunn av disse tallene kommer det tydelige signaler om at det ventede reviderte kulturloven vil inkludere en utvidelse av lovverket med planforeskrift etter modell fra folkehelseloven.
Les mer her om våre innspill til revidert kulturlov.
Regjeringen ønsker også å sette i gang med et pilotprosjekt for å integrere barne- og ungdomskultur i kommunal planlegging, og ikke minst forbedre informasjonen til fylkeskommuner og kommuner om de nasjonale forventningen til kommunal planlegging for kulturfeltet, i tillegg til å formidle eksempler på gode lokale planprosesser og samarbeidsmodeller. Vi håper at Kulturdepartementet ser Norsk kulturforum som en ressurs i dette arbeidet.
I meldingen omtales inkludering, å nå ut til flere og å øke deltakelse som nasjonale mål for kulturpolitikken på barne- og ungdomsfeltet. Dette er langt ifra uviktige målsettinger, men i en melding av dette formatet, ville vi ha ønsket oss også spesifikk, statlig innsats for selve kunst- og kulturpolitikken og utformingen av denne. Innsatsen fra statlig hold er fortsatt svært fragmentert, med et ansvar fordelt utover mange departement og etater.
Kulturskolen
Kulturskolen skal fortsatt være forankret i opplæringsloven, men i samarbeid med kulturlivet og frivilligheten, og kommunene skal ha stor frihet når det kommer til å utforme tilbudet og utviklingen i kulturskolen. Regjeringen viser til et behov for samordning når det kommer til kompetanseutvikling og talentutvikling, og her ønskes det at fylkeskommunen tar en større rolle. Regjeringen ønsker videre at Utdanningsdirektoratet har et oppdrag om å bidra til kulturskoleutviklingen.
Kulturskolerådet bes om å vurdere endringer i rammeplanen i tråd med endringer som blir skissert i meldingen.
Den kulturelle skolesekken
Direktekommuneordningen skal videreføres, og det åpnes opp for at fylkeskommuner og kommuner gjør lokale og regionale prioriteringer for ordningen, slik som er praksis i dag.
Regjeringen åpner opp for at barnehager også skal omfattes av DKS-ordningen. I utgangspunktet er dette positivt, og vil være en stor styrke for kulturtilbudet rettet mot de minste barna, men det ser ikke ut til at anbefalingen følges opp med økte midler til DKS-ordningen som helhet.
Meldingen skal roses for å ha et bredt og relevant perspektiv på barne- og ungdomskulturfeltet, og inkludere digitale kulturuttrykk som en del av barne- og ungdomskulturen. Meldingen synliggjør relevante aktører og prosjekter som kan skape inspirasjon og utvikling i feltet.