På trykk i Dagsavisen 1.februar 2022.
Januar 2022 ligger bak oss, men fortsatt er kulturåret ganske nytt og nye muligheter ligger foran oss. Kulturlivet over hele landet har ved starten av året nok en gang vært preget av full krise, strenge restriksjoner og nedstengning som følge av den seige pandemien. Nå skimter vi et håp denne uken om at krav om kohorter og andre restriksjoner skal lettes på. For at kunst- og kulturlivet skal blomstre igjen, trengs ikke bare en gjenoppbyggingsplan, det trengs et nytt og ambisiøst kulturløft.
I Hurdalsplattformen varsler regjeringen et nytt kulturløft «som skal komme heile landet til gode, og særleg satse på den lokale og regionale kulturen».
Norsk kulturforum, interesse- og kompetanseorganisasjonen for den lokale kultursektoren, er begeistret over løftet og tar til orde for at kulturministeren må starte dette arbeidet nå.
Kulturtilbudene har blitt svekket over hele landet under pandemien. Det økonomiske presset på kommunene har vært sterkt, og kommunen har bare i middels grad klart å holde kulturtilbudene åpne. Kvaliteten på tilbudet har vært redusert. Vi foreslår derfor ni konkrete tiltak som vi håper kan være retningsgivende for utviklingen av et nytt kulturløft og en ny giv for den lokale kultursektoren.
- Styrk barne- og ungdomskulturen lokalt og regionalt
Ungdata-rapporten 2021 rapporterer om at mangel på fritidsaktiviteter og sosial omgang med jevnaldrende har vært de mest negative konsekvensen av pandemien, ifølge barn og unge selv. Et nytt kulturløft må ha som mål å gi et reelt løft for barn og unges kultur- og fritidstilbud, i tråd med de mange løftene under nedstengningen og for å følge opp Barne- og ungdomskulturmeldingen fra i fjor. Særlig ønsker vi å peke på behovet for en satsing på rekruttering av barn og unge tilbake til kulturlivet. Kommunene rapporterer om frafall, og at arbeidet for å rekruttere ungdom og publikum til kulturaktiviteter mange steder har ligget helt brakk.
- Revidering og styrking av Kulturloven
Kulturloven fra 2007 lovfester det offentliges ansvar for kunst- og kulturlivet i hele Norge. Det er skuffende å se at revideringen av Kulturloven nok en gang er forsinket, og at lovverkets fremtid er usikker. Vi ser med bekymring på store inntektstap og omprioriteringer i forbindelse med Covid-19, og frykter at trange kommunebudsjetter setter kultursektoren i en utsatt posisjon med stor risiko for kutt. Det er en overhengende fare for at omprioriteringene videreføres og at kulturen blir ytterligere forfordelt. Skal det lokale kulturlivet løftes, vil det være et absolutt minimumskrav at kommunene ikke har mulighet til å velge bort kunst og kultur som sektorområde.
- Øke potten til midler til lokale og regionale kulturbygg
Tilgang til gode og rimelige lokaler er en stor utfordring for både kulturfrivilligheten og profesjonelle aktører. Egnede kulturrom er helt nødvendig for å sikre et levende kulturliv over hele landet. Regjeringspartiene pekte selv på denne utfordringen da de satt i opposisjon. Et nytt kulturløft bør ha som mål å øke potten til infrastruktur og lokaler for å sikre kulturaktiviteter, både i bygd og by. Siden 2013 har det vært en betydelig reduksjon i den desentraliserte ordningen for regionale kulturbygg. Denne utviklingen må snus.
- Regionale kulturfond som viktige virkemidler i et nytt kulturløft
Regjeringen lover i Hurdalsplattformen å innføre regionale kulturfond. Vi støtter satsingen og mener at dette kan bli en av hovedsatsingene og et viktig virkemiddel i et nytt kulturløft. For at regionale kulturfond skal få effekt og kraft i regionene må finansieringen være ambisiøs. Målet om at 1 % av statsbudsjettet skal gå til kultur bør kunne bidra til at det bevilges og prioriteres en substansiell opptrapping til dette formålet.
- Istandsette lokalt kulturliv til å gå i front i det grønne skiftet.
Et kulturløft for fremtiden må bygges på en helt nødvendig omstilling mot en mer bærekraftig kultursektor. Pioneer innenfor kulturlivet har de siste 10–15 årene gått i front i praktisk miljøarbeid, spesielt på festivalfeltet. Men nå krever miljøødeleggelsene og FNs varsko om «kode rød for menneskeheten» et forsterket fokus. Målet bør være å gjøre det lokale kunst- og kulturfeltet i stand til å gå i front: i å lære, teste og utvikle miljøvennlige løsninger for sin sektor.
- Lokalt kulturliv for alle! Større mangfold foran og bak scenen og blant publikum.
Det er et overordnet kulturpolitisk mål å sikre et mangfold av kulturtilbud til hele befolkningen gjennom hele livsløpet og i hele landet. I det nye kulturløftet anbefaler vi at det igangsettes en rekke med tiltak som bidrar til et større mangfold og publikumsutvikling i lokalt kulturliv, både foran og bak scenen, og i salen.
- Styrke kunstnere og kulturarbeidsplasser lokalt og regionalt
Kultursektoren sysselsetter mange mennesker, er en stor og kompleks økonomi og bidrar til ringvirkninger innenfor en rekke andre bransjer. For å styrke kulturlivet lokalt trengs det nye incentiver til kulturarbeidsplasser, og myndighetene må legge til rette for at kulturgründere og kunstnere kan bo, fremføre, produsere og arbeide i hele landet og ikke bare i de store byene.
- Kultur som politikkområde må løftes nasjonalt, regionalt og lokalt
I 2023 er det kommune- og fylkestingsvalg. Når regjeringen snart lanserer et nytt kulturløft, håper vi det vil bidra til å sette dagsorden i valgkampen på hvorfor kunst og kultur som politikkområde er helt sentralt for samfunnsutviklingen. Vi vet at landets nye kulturminister har både engasjement og kunnskap om dette feltet, og vi lover å bidra i dette arbeidet blant annet gjennom den kulturpolitiske møteplassen Kulturytring Drammen.
- Styrke den kulturelle grunnmuren
Enger-utvalget definerte i Kulturutredningen (2014) den kulturelle grunnmuren til å være folkebibliotekene, kulturskolene og fritidsklubbene. For å bygge et godt og sterkt kulturliv lokalt må den statlige finansieringen av den kulturelle grunnmuren økes og være forutsigbar.