Betydningen av kunst og kultur for hjernens utvikling

I 2019 ble forskningspiloten «Kunsten å lære» fullført, med svært lovende resultater. Det ble blant annet rapportert at elevene som hadde deltatt i læringsprogrammet samarbeidet bedre og med flere, havnet i færre konflikter og klarte å holde tråden i lengre samtaler.

Nå tas «Kunsten å lære» videre som et storskala forsknings- og utviklingsprosjekt. Det har fått 5,7 millioner i forskningsmidler fra Sparebankstiftelsen DNB og EU Erasmus+, i tillegg til midler fra Innlandet fylkeskommune og Kulturtanken. Hele ni skoler i Innlandet skal delta, samt fem skoler i Ungarn.

– Vi jobber for tiden intenst med å lage innholdet for de 48 ukene prosjektet skal gå over. Nylig har vi også lyst ut prosjektstillinger for kunstnere – det er viktig å finne de riktige kunstnerne til prosjektet, forteller Marie Othilie Hundevadt, som er prosjektleder i Innlandet fylkeskommune.

Prosjektet er et samarbeid mellom blant andre Innlandet fylkeskommune, Høgskolen i Innlandet, Creativity, Culture and Education (Storbritannia), T-Tudok (Ungarn) og Kulturtanken.

Kunsterisk utfoldelse kan styrke barns læringsevne

«Kunsten å lære» er basert på det britiske forskningsprosjektet «Art of Learning».

– Der gjorde de for første gang en sammenlikning av kreativitet og det hjerneforskere kaller eksekutive funksjoner, og det viste seg at det var veldig mye overlapp. Det finnes en kjent hypotese om at eksekutive funksjoner utvikles av kunstnerisk kreativitet, og at dette er en av grunnene til at mennesket har drevet med kunst og kultur siden tidenes morgen, forteller prosjektleder Hundevadt. Hun har selv bakgrunn som scenekunstner, pedagog og produsent i Den kulturelle skolesekken.

Forskningspilot ga overveldende resultater

Etter at daværende Oppland fylkeskommune, sammen med blant andre Kulturtanken og Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen, besøkte «Art of Learning» i Skottland i 2017, gikk man videre med en forskningspilot i Norge.

Etter å ha gjennomført et 12-ukers kunstbasert læringsprogram på barneskoler i Innlandet, viste sluttrapporten for forskningspiloten, «Kan kunst være nøkkel for utvikling av eksekutive funksjoner hos barn?», positive funn.

– Vi fikk overveldende resultater, vil jeg si. Vi så at elevene som hadde hatt kunst og kultur som en del av hverdagen sin, utviklet eksekutive funksjoner raskere enn de andre elevene. Vi hadde ikke trodd at en kort pilot på bare 12 uker skulle ha så tydelige utslag, men det fikk vi, sier Marie Othilie Hundevadt, som også var prosjektleder for piloten.