I trange tider må vi prioritere barn og unge

Regjeringen har satt av 18 millioner til inkludering av barn og unge i kultur- og fritidstilbud. Men hvordan skal midlene brukes?


Innlegget sto på trykk i Periskop 13.8.24.

Kunst, kultur, idrett og frivillighet bygger arenaer og fellesskap som utjevner forskjeller og bidrar til at flere kan delta på like fot.

Alle barn og unge, uansett bakgrunn og bosted, bør ha like muligheter til å oppleve og delta i kunst- og kulturaktiviteter. Gjennom å styrke de kulturelle opplevelsene og jobbe aktivt med å øke deltagelse legger vi til rette for en rikere og mer inkluderende fremtid. Å gi flere mulighet til å delta på aktiviteter i fritiden bidrar til å skape forståelse på tvers av ulikheter. Det er avgjørende ikke bare for fremtidens kulturliv, men også for utviklingen av det felles verdigrunnlaget vi bygger samfunnet på.

Derfor samlet vi oss for tredje år på rad under Arendalsuka 2024 for å sette søkelys på barne- og ungdomskultur. Dette gjorde vi fordi vi mener at samordning og helhetstenkning gir flere og bedre møter med kunst og kultur for barn og unge, og et tilbud som er relevant og tilgjengelig for alle.

Å gi flere mulighet til å delta på aktiviteter i fritiden bidrar til å skape forståelse på tvers av ulikheter. Det er avgjørende ikke bare for fremtidens kulturliv

Handlingsplan for deltagelse

I april lanserte regjeringen «Alle inkludert! Handlingsplan for deltagelse». Formålet med handlingsplanen er at alle skal ha like muligheter til å delta i kultur-, idretts- og friluftslivsaktiviteter, uansett bosted.

Under arbeidet med handlingsplanen ble det gjort en omfattende innsats for å få flest mulig stemmer hørt. Barn og unge var godt representert og gav gode innspill som reflekterer ulike virkeligheter rundt om i landet.

Noen av de mest sentrale er:

  1. Styrke medvirkning fra barn og unge i utviklingen av relevante fritidstilbud.
  2. Gratis fritidsaktiviteter: En viktig prioritering er å sikre kostnadsfrie fritidstilbud for barn og unge fra lavinntektsfamilier. Dette gir flere muligheten til å delta.
  3. Støtte til lokale kulturprosjekter: Lokale initiativer som kan tilpasses spesifikke behov i ulike lokalsamfunn må få økt støtte. Dette kan bidra til at flere unge får tilgang til relevante kulturtilbud.
  4. Fokus på inkludering og mangfold: Kulturtilbud må reflektere vårt mangfoldige samfunn. Alle barn og unge skal føle seg representert og inkludert i kulturtilbudene
Fra Kulturfest Frydenberg på Frydenberg skole i Oslo 29. september 2021, arrangert av DKS Oslo og Miniøya. Illustrasjonsfoto: Erik Brandsborg / Kulturtanken

Fritidsaktiviteter er en god investering

For å sikre at tiltakene gjennomføres og deltagelse blant barn og unge økes, må vi samordne innsats, jobbe målrettet og i fellesskap.  Vi vil derfor invitere alle til å være med, både på statlig, regionalt og kommunalt nivå.

Vi må fortsette å sette målgruppen i sentrum og bygge bro mellom skole, idrett, kulturliv og andre aktører i lokalsamfunnene – og dele erfaringer og suksesshistorier som kan inspirere andre. I tillegg må vi lære av hverandres feil.

Det er også viktig at fritidstilbud står stødig og satses på lokalt, og at det følger med tilstrekkelige midler til å gjennomføre tiltak og etablere stabil drift.  Vi vet at det å kutte lokale kulturtilbud er en kortsiktig løsning som kan ha langvarige negative konsekvenser, særlig for barn og unge.

Ved å kutte i kulturtilbud gjør vi oss selv som samfunn en bjørnetjeneste. Vi mister muligheten for deltagelse og tilhørighet her og nå – og, mye alvorligere, vi risikerer å miste noen grunnleggende demokratiske verdier for alltid.

I trange tider er det mange familier som må prioritere strømregninger, mat og klær. Det er naturlig.  Kino og korpstur må vente til det er bedre tider.

Men nettopp i trange tider er det viktig at det store felleskapet legger til rette for at alle inkluderes. Vi registrerer at flere steder blir ikke-lovpålagte tilbud nedprioritert og kulturbudsjettene kuttet ned. Det går igjen ut over antall stillinger på lokale bibliotek, kulturskolen og fritidsklubbene som må trappe ned aktiviteten og korte ned åpningstidene og i verste fall stenge.

Vi registrerer at flere steder blir ikke-lovpålagte tilbud nedprioritert og kulturbudsjettene kuttet ned.

Fra DKS-festivalen Sommersia på Slottsfjell i Tønsberg, 14. juni 2022. Et samarbeid mellom kommunene Tønsberg, Horten, Holmestrand og Færder. Illustrasjonsfoto: Erik Brandsborg / Kulturtanken

Treårig prosjekt for mangfold

Derfor er det gledelig at regjeringen satser på å inkludere alle barn og unge. Rett før sommerferien ble det treårige «Krafttak for mangfold og inkludering i kulturfrivilligheten»lansert. Prosjektet skal bidra til at flere barn og unge får delta i et mangfold av frivillig kulturliv og lokale kulturaktiviteter. Med forbehold om Stortingets budsjettvedtak, er det satt av 18 millioner over tre år for å styrke mangfold og medvirkning lokalt. Det er en god start.

Allerede i år har Kultur- og likestillingsdepartementet satt av fem millioner kroner til søkbare ordninger som pilotprosjekter og lokalt stimulerende tiltak. I tillegg er det satt av én million kroner i 2024 til en tilskuddsordning som skal styrke barn og unges stemmer i lokal medvirkning i fritids- og kulturaktiviteter.

Kulturtanken fikk oppgaven med å lede arbeidet og dele ut midlene. I prosjektperioden 2024–2026 vil det lyses ut prosjektmidler for å bidra til større inkludering, og de første utlysningene publiseres allerede i september.

Vi vil høre fra deg!

Under Arendalsuka 2024 møttes vi for å sette søkelys på barne- og ungdomskultur. Samarbeidet mellom Norsk Kulturskoleråd, Ungdom og Fritid, Norsk kulturforum, UKM og Kulturtanken oppstod nettopp ut av et oppriktig ønske om å samordne innsats og dele erfaringer for å styrke barne- og ungdomskulturfeltet på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.

Vi som samarbeider om å løfte temaet jobber også med dette hver eneste dag, inviterer deg til å bli med.