NOKU Høringssvar NOU 2026-1 En bærekraftig kommunesektor 140426


Høringssvar NOU 2026: 1 En bærekraftig kommunesektor
Norsk kulturforum (NOKU) er interesse- og kompetanseorganisasjonen for kultursektoren i kommuner og fylkeskommuner over hele landet. Mer enn 270 kommuner, fylkeskommuner og lokale kulturorganisasjoner er medlemmer. NOKU samler og deler kunnskap og erfaringer for å styrke den lokale kultursektoren.


NOKU støtter Kommunekommisjonens overordnede ambisjon om bedre ressursbruk, fleksibel bruk av personell og en mer bærekraftig kommunesektor. Vi deler vurderingen av at summen av statlig styring kan bli for omfattende, og at kommunene må ha handlingsrom til å omstille seg i møte med eldrebølge, mangel på arbeidskraft og en presset økonomi.


NOKU ber departementet og kommisjonen om å merke seg følgende:

  • I en utredning av kommunesektoren må kultur bli omtalt, i tråd med at kulturfeltet skal omfattes av kommunens rolle som samfunnsutvikler.
  • Kulturskole og folkebibliotek må forstås, behandles og opprettholdes som en grunnleggende kulturell infrastruktur. Disse representerer et offentlig kulturtilbud som bør være reelt tilgjengelig i alle kommuner.
  • Statlige kulturmidler bør ikke uten videre innlemmes i rammetilskuddet uten at det gjøres en vurdering av risikoen for økte geografiske forskjeller og en nasjonalt, svekket kulturell grunnmur.
  • Kulturloven gir et tydelig plan- og tilretteleggingsansvar for kulturområdet. Dette ansvaret må opprettholdes for at kultur i det hele tatt skal bli vurdert i prioriteringene mellom lovpålagte oppgaver.

1. Kultur er samfunnsutvikling
Kommisjonen har foreløpig ikke behandlet kulturområdet spesifikt. Kultur er et felt der kutt kommer tidlig, når økonomi, kapasitet og prioriteringer kommer under press. Spesielt utsatt er bibliotek, kulturskole og kunstformidling.[1]
NOKU er bekymret for at kommisjonen kan trekke i retning av å tone ned kulturplanlegging etter kulturloven, eller svekke de mest grunnleggende elementene i denne. Å vurdere kulturlivets status og utviklingsbehov, samt fastsette overordnede målsetninger i lys av denne – tydeliggjort i kulturlovens §4, gjør at kulturen blir bedre representert i kommunens arbeid med samfunnsutvikling. NOKU ønsker at kommisjonen kan omtale de nødvendige forutsetningene for at fylkeskommuner og kommuner kan opprettholde en kultursatsning i planarbeidet. I dette inngår en tydeliggjøring av kulturens rolle i lokalsamfunnsutviklingen; slik som hvordan kulturen danner fellesskap, identitet, ytringsrom og demokrati i praksis.
Kultur må omtales eksplisitt i kommisjonens videre arbeid om kommunenes samfunnsutviklerrolle, ikke bare som generelle kulturtiltak, men som et virkemiddel som virker på tvers av sektorer og som bidrar til mer robuste lokalsamfunn.
NOKU ber om at kommisjonen inkluderer kultur som del av kommunens samfunnsutviklerrolle og dets betydning for lokalsamfunn, tillit og deltakelse.

2. Kulturloven skaper kulturplanlegging
Kommunalt selvstyre og lokal prioritering er både nødvendig og selvfølgelig. I dette inngår nasjonale styringssignaler og ulike typer virkemidler. Den forsterkede kulturloven som trådte i kraft i 2024 tydeliggjorde forventninger, samtidig som den opprettholdt et stort lokalt handlingsrom i utførelsen.
Kulturlovens krav om oversikt, mål og strategier bidrar til bedre prioriteringer og mer treffsikre virkemidler og reduserer risikoen for at kultur blir en ren salderingspost. Å ta bort forventninger til kulturplanlegging for å gi et større opplevd handlingsrom generelt, vil gjøre det vanskeligere for kommunene å prioritere klokt, langsiktig og helhetlig på kulturfeltet.
NOKU ber om at kommisjonen anerkjenner kulturlovens planbestemmelser som et nyttig styringsgrep, som balanserer mellom nasjonale styringssignaler og et stort, lokalt handlingsrom.
NOKU ber kommisjonen og departementet om å opprettholde kulturlovens plan- og tilretteleggingskrav, slik at kulturområdet kan opprettholdes i planarbeidet.


3. Kultur er relevant i omstilling
Kommunekommisjonen beskriver et scenario der mangel på arbeidskraft er den mest kritiske knapphetsfaktoren. Befolkningens tilgang på et godt kulturtilbud er ikke alene tilstrekkelig for å øke tilgangen på arbeidskraft, men kultur- og fritidstilbudet har likevel en betydning for å opprettholde bosetting og skape attraktive lokalsamfunn.
Omstilling leder ofte til kutt. I et slikt bilde vil kutt i kulturbudsjettet sjelden kunne monne, men selv relativt små kutt innen kultur, kan gi betydelige ringvirkninger for livskvalitet, fellesskap, deltakelse og folkehelse. Disse effektene kan være vanskelig å oppdage på kort sikt, men over tid svekke forutsetningene for kulturens bidrag til både omstilling, utvikling og tilflytting.
Offentlige kulturtjenester, næring og sivilsamfunn forsterker hverandres forutsetninger for å kunne bidra. I perioder med omstilling av arbeidsliv og lokalsamfunn, kan en gå glipp av betydelige samfunnsøkonomiske mernytter dersom kulturens merverdier ikke vektes inn.[2]
NOKU ber om at kommisjonen omtaler kultur i sammenheng med folkehelse, livskvalitet og lokalsamfunnets bærekraft, og advarer mot at vedvarende kulturkutt kan forsterke utenforskap og svekke lokalsamfunn over tid.


4. Kulturskole og folkebibliotek må opprettholdes
Kulturskole og folkebibliotek er to av hjørnesteinene i den kulturelle grunnmuren. Folkebibliotekene representerer en viktig del av en så vel demokratisk som kulturell infrastruktur og er et lavterskeltilbud som benyttes bredt. Kulturskolen står for kunst- og kulturfaglig opplæring av høy kvalitet, og danner viktige ringvirkninger i lokalt kulturliv. Dette er også de to eneste offentlige kulturtilbudene som er hjemlet i lovverk.
Vedvarende press og kutt over tid har gitt større geografiske forskjeller, trolig fordi disse tilbudene blir ekstra sårbare i lokale budsjettprosesser. Lovfesting av kulturtilbud er således ikke nok, men uten en lovfesting frykter vi at det kan bli enda større forskjeller.
NOKU ber om at kommisjonen drøfter risiko for ulikhet og gradvis nedbygging av kulturskole og folkebibliotek til tross for et lovhjemlet tilbud, og peker på virkemidler som kan sikre en mer likeverdig tilgang på kulturskole og folkebibliotek med høy kvalitet og tilgjengelighet.


5. Automatisk innlemming i rammetilskuddet er ikke forenkling
NOKU støtter forenkling av statlig styring på kulturfeltet, herunder færre små ordninger og mindre belastning av rapportering. Samtidig er NOKU kritisk til at statlige kulturbevilgninger som er ment å styrke kommunalt kulturtilbud uten videre skal innlemmes i rammetilskuddet – som en hovedregel.
Når presset øker, vil innlemming kunne øke risikoen for at kultur svekkes ujevnt og at geografiske forskjeller øker. Staten har også gjennomgående større økonomisk handlingsrom enn kommunene. Skal nasjonale ambisjoner om kulturtilgang og en kulturell grunnmur opprettholdes, må virkemidlene vurderes ut fra hva som faktisk sikrer formålet.
NOKU ber om at kommisjonen legger til grunn en differensiert tilnærming for kulturfeltet, der forenkling kombineres med virkemidler som faktisk sikrer muligheten til deltakelse i kultur over hele landet.
 

Oslo, 14. april 2026.
Generalsekretær Monica Larsson, Norsk kulturforum
www.noku.no // www.kulturytring.no


[1] https://telemarksforsking.no/publikasjoner/kutt-kutt-kutt-over-hele-linja/4622/
[2] https://voss.herad.no/tenester/kultur-idrett-og-fritid/frivilligheit/verdien-av-kulturlivet-for-voss/

Last ned høringssvaret her.