Kulturbudsjettet 2027: Litt mer penger – til noen få satsinger

Regjeringen foreslår 28,1 milliarder kroner i kulturbudsjett for neste år. Selv omtaler regjeringen det som et rekordstort kulturbudsjett for fellesskap.

Økningen er på 946 millioner, nesten en milliard mer enn i fjor. Det tilsvarer 3,5 prosent mer og skal nok først og fremst kompensere for høy pris- og lønnsvekst. Når økningen for store deler av kulturfeltet handler om prisjustering, blir det lite igjen til nye satsinger.

De fleste tilskuddene er prisjustert med 2,9 prosent. Trekker en fra dette, har Kultur- og likestillingsministeren i praksis fått rundt 160 nye millioner å rutte med – som tilsvarer en reell vekst på 0,6 prosent. I kulturlivet teller selvsagt hver krone, men at denne økningen skulle kvalifisere som rekordstor, er det vel grunn til å være litt avventende til. Da er nok heller omprioriteringene i selve budsjettet det interessante å se nærmere på.

Noen lyspunkter er det selvsagt, både i momskompensasjonen til frivilligheten og i arbeidet med å sikre frie medier. Det tas også tak i enkelte bygg som behøver nye investeringer og vedlikehold. Et nytt toppidrettssenter blir også prioritert. Dette er likevel til liten trøst når en tar innover seg situasjonen i kommunal kultursektor, som fortsatt står under et sterkt økonomisk press.

Det er skuffende at det ikke satses mer på de regionale kulturfondene i 2027, og at tilskuddene til studieforbund (voksenopplæring) foreslås kraftig redusert.

Regionale kulturfond på stedet hvil

Regjeringen har ikke funnet økt handlingsrom til regionale kulturfond i 2027. Denne ordningen ble etablert i 2025 og bevilget med 75 millioner. For 2026 ble ordningen opprinnelig foreslått kuttet til 40 millioner, men økt med 30 millioner i budsjettforhandlingene. Det er det samme kronebeløpet på 70 millioner som foreslås til neste år. Uten prisjustering betyr det i praksis et nytt kutt. Målt mot startnivået i 2025 er fondene da reelt sett blitt redusert med rundt 12 prosent.

Det er skuffende at regjeringen ikke ser verdien av økt kulturaktivitet og samarbeid mellom frivilligheten og de profesjonelle kreftene i kulturlivet lokalt. I den første tildelingsrunden var det omsøkte beløpet trolig fem ganger større enn midlene som var satt av til fordeling. Kulturorganisasjonene har selv beregnet behovet til minst 150 millioner.

Departementets rapport på bruken av midlene sier at midlene har lagt til rette for aktivitet i frivillige miljøer i samarbeid med profesjonelle utøvere, og at dette «har gitt grunnlag for kompetanseutveksling og utvikling av nye samarbeidsformer». Fylkeskommunene oppgir også at fondene har gjort det mulig å støtte prosjekter som ellers ikke faller innenfor etablerte virkemidler. Departementet oppgir at ordningen virker, og det burde være tilstrekkelig begrunnelse for å styrke den. Behovet forsterkes når en tar i betraktning at kommunal kultursektor fortsatt står i en spagat mellom behovene som er og de midlene som er til rådighet for å løse dem.

Oppsiktsvekkende kutt i opplæringstilskudd

En annen overraskelse er at tilskuddet til studieforbundene kuttes med 37 millioner kroner over Kulturdepartementets budsjett, uten at en egentlig kan lese noen begrunnelse. Ytterligere 32,5 millioner til studieforbund foreslås kuttet over Kunnskapsdepartementets budsjett.

Hvis dette blir stående er det noe som vil ramme kurs- og opplæringsaktivitet i frivillige organisasjoner, også i kulturlivet, over hele landet. Det er også underlig å kutte i en ordning med gode resultater, og før den pågående evalueringen er ferdigstilt.

Fortsatt krevende i kommunal kultursektor

I Telemarksforskings undersøkelse for 2025 utført for NOKU og Fagforbundet, oppga 44 prosent av kommunene at kulturbudsjettet ville bli lavere eller betydelig lavere enn i 2024. Undersøkelsen er oppdatert med nye tall tidligere i år, og viser at trenden med kommunale kulturkutt er ytterligere videreført. 39 prosent av kommunene oppgir lavere eller betydelig lavere kulturbudsjett i år enn i fjor.

Telemarksforskings bearbeiding av KOSTRA-tall viser også et fall i kommunenes kulturutgifter per innbygger fra 2 431 kroner i 2023 til 2 320 kroner i 2024, og videre ned til 2 268 kroner i 2025, målt i 2025-kroner. Det er en reell nedgang på 6,7 prosent på to år.

Kuttene rammer blant annet bibliotek, kunstformidling og kulturskoler. Også kinoer, kulturbygg og idrettsanlegg får reduserte budsjetter. Kutt i stillinger er den vanligste måten å spare penger.

Kommunene melder også om mindre tilskudd til frivillige organisasjoner og andre kunst- og kulturaktører, redusert kulturskoletilbud og kortere åpningstider på bibliotekene. Flere kommuner beskriver små eller indirekte kutt, blant annet fordi budsjettene ikke kompenseres for pris- og lønnsvekst. Andre melder om nedleggelser eller større reduksjoner i tilbud som bygdekino, arrangementsstøtte, kulturminnearbeid og støtte til frivilligheten.

” Paradokset er at kulturlivet nær sagt i alle sammenhenger anerkjennes og heies fram som løsningen på både folkehelseutfordringer, beredskap og inkludering, samtidig som det alltid er kulturen som må forvente kutt når budsjettene strammes inn.

Heldigvis blir kulturen også skjermet i flere kommuner. Noen steder har politikerne reversert foreslåtte kutt, særlig i tilbud til barn og unge. Enkelte kommuner prioriterer dessuten økte midler til kulturtilbud, investeringer eller nye stillinger. Paradokset er at kulturlivet nær sagt i alle sammenhenger anerkjennes og heies fram som løsningen på både folkehelseutfordringer, beredskap og inkludering, samtidig som det alltid er kulturen som må forvente kutt når budsjettene strammes inn.

Kulturbudsjettet omtales alltid som rekordstort, og alltid med positive vendinger. Det er i grunnen også kulturministerens jobb. Kulturministerens jobb er også å sørge for at handlingsrommet i kulturbudsjettet er stort nok.

Til hovedmålet for kulturpolitikken heter det at «kultur, kunst, idrett og frivillighet bidrar til å samle Norge som fellesskap og er en viktig del av den demokratiske infrastrukturen, ytringsfriheten og den sivile motstandskraften».

Det er lett å signere på. Hvordan en skal oppnå dette uten at det lokale kulturlivet har tilstrekkelig rom til å vokse og utvikle seg, blir likevel stående som et ubesvart spørsmål.

Bjarne Dæhli, fungerende generalsekretær i Norsk kulturforum
Oslo, 7. oktober 2026.