Nytt kultursamarbeid med Polen

Norge og Polen går sammen i et nytt kultursamarbeid som skal styrke lokalsamfunn gjennom kunst, kultur og internasjonal kunnskapsutveksling. Gjennom partnerskap, forskning og kunstnerisk utvikling skal prosjektet bidra til økt innbyggerinvolvering, bærekraftig stedsutvikling og sterkere lokal kulturpolitikk.

Med støtte fra EØS-midlene legger initiativet til rette for langsiktig samarbeid mellom Norge og Polen, og skaper nye møteplasser for kommuner, kunstnere og kulturaktører. 

Vi snakket med Hannah Wozene Kvam, prosjektleder for Polen-satsingen fra NOKU sin side, om bakgrunnen for samarbeidet, hennes samfunnsengasjement og hvilke ringvirkninger hun håper prosjektet vil skape. 

Kan du fortelle litt om din faglige bakgrunn og hva som har ledet deg dit du er i dag?

– Jeg kommer inn i dette prosjektet med en bakgrunn som kombinerer kunstnerisk praksis, kulturforvaltning og samfunnsutvikling. For meg handler kunstfeltet om strukturer, mennesker og muligheter og om hvordan vi kan skape rom som faktisk speiler mangfoldet i samfunnet. Jeg har derfor alltid hatt et engasjement knyttet til makt, inkludering og hvem som får tilgang til kultur. Det har gjerne blitt kalt et aktivistisk ståsted, men for meg er det like mye et faglig perspektiv: å forstå hvordan kunst og kultur kan bidra til endring.

– Jeg kjenner behovene fra kunstnerens perspektiv, og jeg vet hva kommunene må tenke på når de skal legge til rette for kunst og kultur. Å ha en prosjektleder som forstår både forvaltning og kunstnerisk praksis, tenker jeg er en styrke i et slikt samarbeid.

Oppholdet ved Osloregionens Europakontor i Brussel ga henne innblikk i hvordan europeiske aktører jobber strategisk med kultur, inkludering og demokratiutvikling på tvers av landegrenser. Erfaringene ga henne en dypere forståelse av hvordan internasjonale nettverk, politikkutforming og europeiske samarbeidsarenaer kan være helt avgjørende for å drive fram endring også lokalt og regionalt.

Da hun fikk tilbudet om å lede Polen-prosjektet, opplevdes det som et naturlig neste steg. Med erfaring fra både kunstfeltet og forvaltningen skal hun nå bidra til å bygge varige forbindelser mellom Norge og Polen, gjennom kunst, kunnskapsutveksling og samarbeid.

Hva er bakgrunnen for prosjektet med Polen?

– Dette er et kultursamarbeid støttet av EØS-midler, som skal styrke lokalsamfunn gjennom kunst og kultur og gjennom internasjonal kunnskapsutveksling. Polen er den største innvandrergruppen i Norge. Ofte når vi snakker om den polske befolkningen i Norge, handler det om arbeidsinnvandring. Men Polen er også et stort kulturland. De satser betydelig på kunst og kultur, og det er viktig at vi i Norge får øynene opp for det.

Hun understreker at kultur kan skape nye møteplasser og bidra til økt forståelse mellom landene.

På polsk side deltar kulturbyene Bielsko-Biała, Katowice og Kołobrzeg, samt National Center for Culture (NCC) under det polske kulturdepartementet. De tre Polske byene har blitt utpekt til nasjonale kulturhovedsteder hvert sitt år fra 2026-2028 som forberedelse til Lublin som europeisk kulturhovedstad i 2029. På norsk side deltar kulturkommunene Kristiansund, Voss og Stavanger; de tre finalistene i kåringen Norges kulturkommune 2025.

– Det er de ansatte som arbeider med kultur i kommunene som skal få utveksle faglige og politiske erfaringer, noe som er viktigere enn noen gang i en tid hvor kultursektoren er under press.

Hvilken betydning kan prosjektet få for norsk kulturliv?

– Norske kunstnere får mulighet til å arbeide i et land med et sterkt fokus på kunst og kultur, kanskje på andre måter enn vi er vant til. Jeg opplever at det finnes en stor disiplin i det polske kunst- og kulturlivet. Kunstnere jobber svært målrettet og har et tydelig internasjonalt nedslagsfelt.

Hun forteller at hun ble positivt overrasket over hvordan festivalbegrepet forstås i Polen.

– Måten de tenker festival på er annerledes. Det er festivaler med en tydelig og gjennomgående kulturfaglig profil. Jeg syntes det var en spennende måte å tenke festival på, og kanskje kan vi lære noe av det.

I løpet av prosjektperioden skal det arrangeres større arrangementer både i Polen og Norge, samt utveksling av frivillige mellom alle seks kommuner/byer.

– Vi skal løfte fram program fra Polen og sette prosjektet på dagsorden i ulike sammenhenger, blant annet på Kulturytring i 2027. Det er inspirerende at flere av de norske kulturkommunene er med, og det er viktig at NOKUs medlemmer får nytte av prosjektet utover de tre norske kommunene som deltar. 

Hvilke resultater og ringvirkninger håper du å se på sikt?

– Tre år gir oss tid til å bygge solide relasjoner. Jeg håper og tror at samarbeidet vil føre til nye prosjekter også etter at denne perioden er over. Målet er å skape noe som varer.

Hun peker på at partnerskap mellom institusjoner i Norge og Polen kan få betydning også utover selve prosjektet.

– Når direktorater og kulturinstitusjoner samarbeider tettere, kan det åpne for videre samarbeid på flere nivåer. Vi kan nå nye målgrupper, åpne nye dører og styrke relasjonen mellom landene. Jeg håper også at vi i større grad kan inkludere Polen i det norske kulturlivet.

Samarbeidskommunene

Kristiansund

«For Kristiansund er dette en fantastisk mulighet til å løfte kulturlivet vårt inn i et internasjonalt fellesskap. Utvekslingen av kunst, kultur og ideer gir oss nye impulser, nye samarbeid og nye perspektiver – samtidig som vi får vist fram det sterke og mangfoldige kulturlivet vi er stolte av. Dette vil skape engasjement, utvikling og nye muligheter for både kunstnere og innbyggere i Kristiansund.«

Stavanger

«Vi er glade for at nominasjonen som Årets kulturkommune gir oss muligheten til å være med på et langsiktig prosjekt som kan gi både kunstnerisk og kulturforvaltningsfaglig utveksling mellom Norge og Polen. Det er et stort potensiale for læring på tvers av kommunene, og for nye kunstneriske samarbeid mellom stavangerbaserte kunstnere og kunstnere fra Kristiansund og Voss, og  med Bielsko-Biała, Katowice and Metropolis GZM, Kołobrzeg i Polen.»