Kulturpolitikk har ofte forsvunnet i debattene inn mot stortingsvalget, men i år må det bli annerledes, for hold dere fast i kommentarfeltene: Mens kommunene kutter i kulturbudsjettene, mener sju av ti nordmenn at det er riktig å bruke offentlige penger på kultur!
Neste uke åpner Kulturytring i Drammen, kjent som Arendalsuka for kulturlivet. Som det største kulturpolitiske arrangementet på norsk jord noensinne, samler Kulturytring 230 organisasjoner og mer enn 5000 mennesker for å sette kulturpolitikk på dagsorden.
Det er det behov for. Fordi:
På sitt beste kan kulturdebatter være diskusjoner om demokrati, ytringsfrihet, fellesskap og den jevne borgers behov for berikelse og refleksjon i hverdagen – viktige samtaler om hvem vi skal være, hvilke verdier vi har og hvorfor. I krig og konflikt er det dette vi forsvarer. Forsvarets slagord sier jo også at det ikke bare dreier seg om alt vi har, men alt vi er.
På sitt verste, og mest absurde, kan kulturdebatten være en forunderlig arena hvor noen statlige kroner tildelt en eksperimentell kunstner settes opp som hovedfienden til eldreomsorg, utdanning og forsvarsbudsjetter.
Samtidig er kulturdebatten paradoksal av natur, fordi det varierer gjerne veldig hva vi snakker om når vi snakker om kultur. To hovedregler er:
- Når vi ikke vil bruke penger på kultur, snakker vi om kultur som om det kun dreier seg om eksperimentell kunst.
- Når vi vil bruke penger på kultur, snakker vi derimot om kultur på en måte som anerkjenner hele bredden fra eksperimentell kunst til Bjørn Eidsvåg, skolekorps, festivaler og Tom Cruise på Svalbard.
Sannheten er at kunst og kultur er viktig i alle menneskers liv – fra vugge til grav. Fra barnesanger og barnebøker, til kulturskole, bibliotek og fritidsklubber. Kultur bidrar til stedsutvikling, næringsutvikling og trivsel. De siste årene har kultur også blitt sett på som en stadig viktigere innsatsfaktor for folkehelsen. Med kultur kan vi forebygge både ensomhet og utenforskap ved å satse på for eksempel demenskor, fritidsklubber og kulturell seniorpolitikk.
Samtidig er verden i endring, og heller ikke her i trygge Norge kan vi ta verdiene våre for gitt. Både i Europa og USA ser vi en polarisering og en offentlig debatt som tidvis skremmer, og det er særlig en utfordring når vi ønsker at våre unge skal delta aktivt i demokratiet vårt.
Når vi ser etter hva som er forsvarsmurene våre for demokratiet, for ytringsfriheten og for fellesskapet, må vi se til stedene der vi møtes for å oppleve noe, diskutere noe og utveksle meninger. Biblioteker, arenaer for kunstproduksjon og kulturelle møteplasser som kinoer og kulturhus er investeringer i demokratiet vårt og i verdiene våre.
Så kan man kanskje tenke at det stort sett bare er kulturfolk som mener kulturen er så viktig, men nei: Kulturdirektoratet la i januar frem en undersøkelse som viser at sju av ti nordmenn vil øke eller beholde den offentlige finansieringen av kunst og kultur. I mai kom det en undersøkelse fra organisasjonen NPU (Norsk Publikumsutvikling) som bekrefter at et stort flertall av velgerne er positive til at kunst og kultur skal støttes av det offentlige.
Kulturen er viktigere enn noen gang, også for folk flest, men man kan spørre seg: Hvorfor er kultur da i så liten grad på agendaen når valgkampene kommer?
På Kulturytring i Drammen og i resten av valgkampen oppfordrer vi politikere til å diskutere løsninger for den utviklingen vi ser med stor bekymring: Mange kommuner kutter nå drastisk i sine kulturbudsjetter. Samtidig oppfordrer vi velgere og media til å stille kritiske spørsmål til politikerne til hvordan – eller til og med om – de vil prioritere kunst og kultur i den kommende stortingsperioden. For folk flest mener nemlig det er riktig å bruke offentlige penger på kunst og kultur.
Norsk kulturforum (NOKU) er initiativtaker til Kulturytring. Organisasjonen jobber for å styrke lokalt kulturliv og for at kulturens plass i samfunnet skal løftes frem i lyset.