Innspill til Kulturdepartementet om innretningen av regionale kulturfond

Fredag 15. desember møtte organisasjonene Statssekretær Even A. Hagen i Kulturdepartementet for å komme med innspill til regjeringens arbeid med å realisere Regionale kulturfond i året som kommer.

Organisasjonene startet møtet med å berømme Kulturministeren og Politisk ledelse for å opprettholde intensjonen om at rammene for regionale kulturfond skal ferdigstilles i 2024. Dersom dette følges opp i statsbudsjettet eller i spillemiddelfordeling for 2025, vil vi være et steg nærmere Hurdalsplattformens målsetning om at […] folk skal ha tilgang til kunst og kultur, uavhengig av kven dei er, og kor dei bur.

Vår forståelse

I store deler av musikkfeltet er det hverken hensiktsmessig eller ønskelig å operere med klare skiller mellom frivillige og profesjonelle. Det kan nettopp være i samspillet mellom dem at både musikere, publikum og arrangører får de beste opplevelsene (Telemarksforsking, 2023).

Finansiering av kulturaktiviteter er som regel avgrenset enten til offentlige, profesjonelle eller frivillige aktører, og det er vanskelig å skaffe finansiering til prosjekter lokalt der profesjonelle og frivillige jobber sammen. Dette gjenspeiler ikke realiteten i det lokale kulturfeltet, som ofte kjennetegnes av samarbeid på tvers av disse skillene. Det er et stort behov for en tilskuddsordning som kobler det frivillige og det profesjonelle kulturlivet. Regionale kulturfond vil kunne løse dette.

Motivet for Regionale kulturfond er et større mangfold innenfor musikk, kunst, og kultur i hele landet. Med et slikt virkemiddel vil det være mulig å realisere et bredt spekter av kulturaktiviteter – og med samarbeid mellom frivillige og profesjonelle kulturaktører. De regionale fondene kan enklest utmåles etter folketall. KUD kan selv vurdere andre objektive parametere som målgruppens størrelse og utbredelse, demografiske særtrekk, geografi, mv.

I Regjeringens Hurdalserklæring ble Regionale kulturfond foreslått som et virkemiddel, blant annet for å «[…] støtte opp under eit ope, inkluderande og mangfaldig kulturliv i heile landet og leggje til rette for eit kontinuerleg samspel mellom den profesjonelle og den frivillige kulturen». I strategien «Rom for deltakelse» heter det at Regionale kulturfond skal «styrke samspillet mellom profesjonelt og frivillig kulturliv, i tillegg til å forsterke lokal og regional kulturfrivillighet».

Departementet arbeider nå med en forskrift for midler finansiert over spillemidlene. Etablering av Regionale kulturfond kan inngå som et virkemiddel som kan forskriftsfestes, og en finansieringsmekanisme som kan sikre lokal forankring av midler til aktiviteter forankret i et samspill mellom det frivillige og profesjonelle kulturlivet. 

Formål

Med utgangspunkt i den dialogen som allerede har vært mellom organisasjonene og departementet mener vi at det er mulig å vise til konkrete formål og hva som skal oppnås gjennom Regionale kulturfond. Vi mener at dette formålet skal være todelt:

  • Å styrke samspillet mellom profesjonelt og frivillig kulturliv, og koble disse tettere sammen og styrke de regionale nettverkene på kulturområdet.
  • Å legge til rette for et mangfold og bredt spekter av profesjonell og frivillig forankret kunstnerisk virksomhet i hele landet.

Regionale kulturfond vil dermed kunne fylle en viktig funksjon og gi muligheter for samspill mellom det profesjonelle og frivillige som ellers vil være vanskelig å realisere. I og med at kulturfondene vil ha en regional forankring vil det være rom for regionale tilpasninger, og sikre midler som er tilpasset særegenheter regionalt, slik som KS/fylkeskommunene også har fremhevet i sitt innspill.

Nærmere om innretning

I Kunstermeldingen (Kunstarkår Meld. St 22 (2022-2023)) kap 13.5 heter det at departementet nå vil utarbeide Regionale kulturfond ved «ei konkretisering av føremål, tilskotstypar, forvaltningsmodell, retningslinjer og formelle mekanismar for dialog mellom forvaltningsnivåa og kultursektoren om fordelinga av midlane i fonda».

Under følger våre innspill til dette.

Kriterier for tilskudd og fordeling av midler

Forutsetningen for tilskudd bør være at prosjektene skal bidra til økt kvalitet, mangfold og deltakelse i kulturaktiviteter. Det bør kunne gis tilskudd til ulike typer aktiviteter, og vi foreslår at det omhandler:

  1. Utøvende, publikumsrettet kulturaktivitet.
  2. Skapende og utviklende prosjekter.
  3. Samarbeid på tvers i et lokalsamfunn, slik som mellom kommunale, frivillige og profesjonelle aktører.

Kriteriene som etableres bør likevel gi et handlingsrom til de som skal forvalte Regionale kulturfond i regionene, slik at det er mulig å finansiere det som mest effektivt fremmer et mangfoldig kulturliv og et bredt spekter av aktiviteter i ulike deler av landet.

Prosjektene og aktivitetene bør kunne gjennomføres på tvers av fylker, og det bør kunne være muligheter for at:

  • Finansieringen skal virke utløsende på nye aktiviteter som ellers ikke ville ha blitt realisert.
  • Finansiering skal kunne knyttes til regionale forhold og styrker.
  • Tilrettelegges for at urfolk og minoriteter med kulturuttrykk på tvers av landegrenser kan motta tilskudd.

Forvaltning av Regionale kulturfond

Valg av forvaltningsmodell bør ta hensyn til at ordningen ikke gjøres unødvendig tung å administrere, og bør være tilpasset særegenheter ved det frivillige forankrede kulturlivet og samspillet med de profesjonelle utøverne.

Det bør derfor tas hensyn til at:

  • Søknader, mottak av midler og rapportering bør være «lavterskel» og med enkle administrative systemer og rutiner.
  • Rapportering skal sikre at bruk av midler kan kontrolleres, men bør være begrenset i omfang og tilpasset særegenheter ved ordningen.
  • Prosjekter som mottar støtte, vil kunne ha varighet utover kalenderår.
  • Gode prosjekter som kan være relevant å støtte kan både være avgrenset til kortere tidsrom eller være mer langsiktige og flerårige.

Den enkleste måten å forvalte midlene på vil være ved å ta i bruk eksisterende strukturer og arenaer hvor det allerede er et tett samarbeid mellom myndigheter og organisasjoner innenfor kulturfeltet. Det bør derfor legges opp til at:

  • Fylkeskommunene bør være forvalter, men med et krav om bruk av regionale tildelingsutvalg. Disse kan bidra inn i forvaltningen med kompetanse, nærhet og dialog med målgruppen.
  • Tildelingsutvalgene kan bestå av oppnevnte fra frivilligheten, kommunene og det profesjonelle, som kan bidra til forankring, legitimitet og en treffsikker tildeling av midlene opp mot formål som skal realiseres. Det bør legges opp til at fremtidige, regionale kulturkretser skal medvirke.

Finansiering

Kunstermeldingen (kap 13.5) viser til at «Departementet vil dessutan sjå den vidare utviklinga av dei regionale kulturfonda i samanheng med gjennomgangen av spelemidlar til kulturføremål og gjennomgangen av ei desentralisert ordning til kulturbygg, jf. Rom for deltakelse – regjeringens kulturfrivillighetsstrategi (2023–2025).»

Hvorvidt Regionale kulturfond bør finansieres over statsbudsjettet eller over spillemidlene, berår på hva departementet kommer frem til i arbeidet med en forskriftsfesting.

Organisasjonene har som felles utgangspunkt at spillemidler til kultur skal tilfalle det sivile samfunn, frivilligheten og andre ikke-kommersielle kulturformål, jmf omtale i Strategi for kulturfrivillighet. Gitt dette bør en andel av spillemidlene også forbeholdes aktiviteter som organiseres og drives av det frivillige kulturlivet alene eller sammen med profesjonelle utøvere.

Når det gjelder Regionale kulturbygg (desentralisert ordning) er dette relevant i den forstand at mange av aktivitetene som vil motta tilskudd fra Regionale kulturfond, vil benytte seg av de arenaer og lokaler som er i målgruppen for Regionale kulturbygg. Organisasjonenes syn er at denne ordningen bør gås opp på nytt. Det bør etableres en betingelse om at arenaer som mottar tilskudd også må sikre bruk for ikke-fortjenestebaserte kulturaktører i en periode, slik det er krav om ved tilskudd fra Kulturrom.

Fondets størrelse

Gitt at Regionale kulturfond skal innføres for hele landet med god effekt fra start, bør det settes av minimum 55 millioner i det første året. Deretter bør det foreligge en økonomisk opptrappingsplan over fire år, som legger til grunn en årlig budsjettøkning på minst 30 millioner årlig. Målet er å oppnå 175 millioner innen 2029.

Organisasjonene som var tilstedet i møtet:

Bjarne Dæhli Generalsekretær Norsk musikkrådGry Bråtømyr Daglig leder Norsk jazzforum for Arrangørforum  Monica Larsson Generalsekretær Norsk kulturforumHans Ole Rian Forbundsleder Creo