Den lille verdensbyen
Hvordan klarte Fredrikstad å forvandle seg til en liten kulturell verdensby gjennom innovasjon og internasjonal inspirasjon?
Fredrikstad har en rik historie og et dynamiske kulturliv. Derfor har de tatt et
ambisiøst skritt mot å bli «den lille verdensbyen.» Ledet av kultursjef Tora
Klevås og kulturrådgiver Ingar Guttormsen, satser Fredrikstad på det ukjente og endrer premissene for hva en by kan oppnå gjennom kulturelle initiativer og prosjekter.
Innholdet i denne artikkelen er basert på podkast-episoden vi produserte under NOKU-konferansen på Lillestrøm 4. juni 2024.
Satser på det ukjente
Fredrikstad har bestemt seg for å utforske nye veier i kulturlivet ved å ta store sjanser. Med prosjektet Paragraf 112, har byen forlenget festivalperioden til fire måneder. Dette er et dristig trekk som kobler eksisterende programmering til tematikken for paragraf 112, inspirert
av Grunnlovens miljøparagraf. Kulturrådgiver Ingar Guttormsen forklarer: «På den første post-it lappen som havnet på pulten min når jeg begynte i februar i 2020 stod det – kan du lage noe som ingen vet hva er? Og sånne utfordringer blir man jo trigget av.»
Internasjonale impulser og lokal forankring
En viktig del av Fredrikstads strategi er å koble internasjonale kunstnere med lokale initiativer. Prosjekter som Tall Ship-seilskuter har brakt en internasjonal dimensjon til byens kulturliv, og dette har skapt en ny form for kulturell dynamikk. Tora Klevås understreker viktigheten av internasjonal inspirasjon: «Fredrikstad omtaler seg selv kanskje litt ambisiøst for ‘den lille verdensbyen,’ men her ser man i praksis at det kommer kunstnere utenfra av et format som man kanskje ikke kjenner lokalt.» Dette
viser hvordan internasjonal inspirasjon kan bidra til å heve kvaliteten og mangfoldet i kulturlivet.
Langvarig festival – En ny tilnærming
Tradisjonelt sett varer en festival i noen dager til en uke. Fredrikstad har imidlertid tatt et dristig steg ved å utvide festivalen til fire måneder. Dette gir mulighet til å utforske temaer i dybden og involvere et bredere publikum over tid. Ingar Guttormsen forklarer: «Vi har slitt veldig med å finne hva skal vi kalle dette. Det er liksom to dager som er oppskriften på en festival, og det er sjelden mer enn ei uke. Vi strekker det over fire måneder.» Denne utvidelsen gjør det mulig for ulike aktører å bidra med eksisterende produksjoner, samtidig som de kan tilpasse dem til festivalens overordnede tema.
Paragraf 112 – Grunnlovens miljøparagraf
Prosjektet Paragraf 112 er basert på Grunnlovens miljøparagraf, som fokuserer på bærekraft og miljøbevaring. Dette har gitt festivalen et unikt fokus og relevans i dagens samfunn. Ingar Guttormsen utdyper: «Vi prøver å samle oss om og stille spørsmål som: Er vi gode forfedre? Og kan kunst og kultur påvirke holdninger og være med å skape en bedre framtid
for våre etterkommere?» Dette spørsmålet setter søkelys på hvordan dagens handlinger påvirker fremtidige generasjoner og hvordan kunst og kultur kan spille en rolle i å forme en bærekraftig fremtid.
Kulturprosjekter som skaper engasjement
Fredrikstad har også initiert flere kulturprosjekter som involverer ulike samfunnsgrupper. Et av disse er gatekunstløypa på Holmen, et utsatt boområde i Fredrikstad. Her har kunstnere fra både lokale og internasjonale miljøer samarbeidet med beboerne for å skape kunstverk som både forskjønner området og engasjerer innbyggerne. Ingar Guttormsen beskriver prosjektet: «De lager nå en gatekunstløype og i dialog med beboerne lager de veggkunstverk. En av kunstnerne tar hull i asfalten og legger mosaikk.» Dette initiativet viser hvordan kunst kan brukes som et verktøy for samfunnsengasjement og forbedring av nærmiljøet.
Kulturelle arrangementer i offentlige rom
Fredrikstad har også vært pionerer i å bruke offentlige rom til kulturelle arrangementer. Et eksempel er en danseforestilling som ble holdt i en sanddyne på en øy i Nederland. Tora Klevås mener at bruk av naturen sammen med kunst kan forsterke opplevelsen for publikum: «Det å bruke naturen og kunsten sammen, det forsterker hverandre.»
Slike arrangementer gjør kunst mer tilgjengelig og bryter ned barrierene som ofte kan gjøre kulturinstitusjoner fremmedgjørende for mange. Ved å bringe kunst ut i det offentlige rom, skaper Fredrikstad nye og innovative måter å engasjere publikum på.
Samarbeid med lokale og internasjonale aktører
Fredrikstad har også jobbet tett med Østfold Internasjonale Teater, som er tilknyttet et kreativt Europa-prosjekt kalt In situ. Dette nettverket av institusjoner og kunstnere fra hele Europa spesialiserer seg på stedsspesifikk teaterkunst. Ingar Guttormsen forklarer hvordan dette samarbeidet fungerer: «Vi har kartlagt de største kunst- og kulturfestivalene over hele Europa og funnet ut hvordan de er bygd opp… Flere av
de kunstnerne er nå i Fredrikstad i forbindelse med Paragraf 112 for å vise sine produksjoner.» Dette internasjonale samarbeidet beriker Fredrikstads kulturliv og gir lokale kunstnere muligheten til å lære og vokse i dialog med sine internasjonale kolleger.
Fokus på bærekraft og miljø
En rød tråd gjennom alle prosjektene er et sterkt fokus på bærekraft og miljø. Dette er tydelig i valg av tema for Paragraf 112 og i de forskjellige kunstprosjektene som er blitt initiert. Tora Klevås påpeker: «Vi har også fått med oss veldig mange av kunst- og kulturinstitusjoner lokalt. Det er Grunnlovens klimaparagraf som vi har tatt utgangspunkt i og prøver å
samle oss om.» Denne bærekraftige tilnærmingen sikrer at Fredrikstads kulturliv ikke bare er relevant for dagens generasjon, men også for fremtidige generasjoner.
Utfordringer og løsninger
Å starte opp og gjennomføre slike ambisiøse prosjekter er ikke uten utfordringer. Finansiering er en konstant bekymring, men Fredrikstad har funnet kreative løsninger gjennom samarbeid og dugnadsinnsats.
Ingar Guttormsen forklarer: «Vi ber ikke folk om å gi penger til oss, men vi ber dem om å bli med i et fellesskap… Østfold Internasjonale Teater legger jo stort sett hele sitt produksjonsbudsjett i Paragraf 112 i år.» Denne samarbeidsmodellen viser hvordan man kan mobilisere ressurser og engasjement for å gjennomføre store prosjekter.
Fredrikstads reise mot å bli «den lille verdensbyen» er preget av innovasjon, internasjonal inspirasjon og en sterk forankring i lokale initiativer. Ved å satse på det ukjente, utvide festivalen til fire måneder, og koble eksisterende programmering til tematikken for paragraf
112, har byen skapt en unik plattform for kulturell utvikling.
Prosjektene som Tall Ship-seilskuter, gatekunstløypa på Holmen, og samarbeid med internasjonale aktører som Østfold Internasjonale Teater, viser hvordan Fredrikstad integrerer kunst og kultur i byens struktur. Med et sterkt fokus på bærekraft og samfunnsengasjement, er Fredrikstad godt på vei til å oppnå sin visjon om å bli en liten verdensby.
Som Tora Klevås sier: «Å tilgjengeliggjøre kunst og kultur for folk på en annen måte enn å invitere folk inn i institusjonene våre som i seg selv kan være litt fremmedgjørende, er veldig fint.» Gjennom disse initiativene viser Fredrikstad hvordan en by kan transformeres og inspirere andre til å tenke nytt om kulturlivets muligheter.