Skapende læring 2008
De estetiske fagene kommer i dag i annen rekke når norsk skole debatteres. Det er derfor viktig å løfte fram de estetiske fagene i diskusjonen og bidra til å inspirere lærere og andre som jobber med kunst- og kulturpedagogiske spørsmål. Kunst- og kulturfagene er helt sentrale i utviklingen av grunnleggende ferdigheter, og estetiske vurderinger griper inn i våre handlinger i fritid og arbeidsliv. Dette var sentrale tema for konferansen Skapende læring 2008 som ble arrangert 31. mars til 1. april i Oslo.
Et av hovedforedragene var av Anne Bamford som snakket om rapporten: Wow-faktoren: Globale forskningsperspektiver på kunstfagenes betydning. Dette er et UNESCO prosjekt som rapporterer sammenlignende data fra land over hele verden.
Med svar fra mer enn 40 land (Norge er ikke med) og organisasjoner gir denne boken et globalt overblikk over kvaliteter og egenskaper ved virkningsfulle kunst- og utdanningspartnerskap, som omfatter:
- identifiserbare deltaljer om den betydningen partnerskap mellom kunst og utdanning har
- modeller for innsamling av data og forskningsmetode for å undersøke betydningen av et partnerskap mellom kunst og utdanning
De samlede funnene av undersøkelsen kan oppsummeres slik:
- Kunstfag er en del av utdanningspolitikken i nesten alle land i verden.
- Det eksisterer en kløft mellom den politiske retorikken om kunstfag og de tiltak som faktisk blir gjennomført i skolen.
- Begrepet "kunstfaglig utdanning" er kultur- og kontekstspesifikt. Betydningen av dette begrepet varierer fra land til land, med spesifikke forskjeller mellom økonomisk utviklede land og land under økonomisk utvikling.
- I alle land - uavhengig av deres økonomiske utviklingsnivå - var særskilte kjerneemner (f.eks. tegning og musikk - men også maling og kunsthåndverk) en del av pensum.
- Økonomisk utviklede land har gjerne en tedens til å ta i mot nye media, som film, foto og digital kunst, og inkluderer dem i pensum.
- I land under økonomisk utvikling legges det større vekt på kulturspesifikke kunstformer (feks det å gå på stylter i Barbados og hårstyling i Senegal).
- Det er forskjell på hva som kan kalles kunstutdanning (feks undervisning i de skjønne kunster, musikk, drama, kunsthåndverk osc) og utdanning gjennom kunstfaglige aktiviteter (altså bruk av kujsten som et pedagogisk verktøy i andre fag, slik som regne-, lese- og skriveferdigheter og teknologi).
- Kunstutdanning har innflytelse på barnet, på undervisnings- og læringsmiljøet,. og på samfunnet.
- Det er behov for mer utdanning av de nøkkelpersonene som befinner seg på grunnplanet i leveringskjeden (lærere, kunstnere og annet pedagogisk personale).
- Kunstutdanning av høy kvalitet har klare fordeler fro barnas helse og sosiokulturell velferd.
- Fordelene ved kunstrike programmer merker man kun innenfor programmer av høy kvalitet (selv om ingen spesifikk definisjon på hva som utgjør slike programmer ble gitt, kan kvalitetsaspektet sluttes ut fra foreliggende data).
- Kvalitetsrik kunstfaglig utdanning kjennetegnes gjerne av sterkt partnerskap mellom skolene og kunst- og samfunnsorganisasjonene utenfor. Med andre ord er det lærerne, kunstnerne og samfunnet som sammen deler ansvaret for at programmene blir gjennomført
Oppdatert: 15.04.2009 17:42
av Åse Vigdis Festervoll
