Tenk som idretten – lag lokale kulturråd!

Bør kulturen organisere seg etter modell fra idretten?

Det sies ofte at kulturlivet burde ha organisert seg etter samme modell som idretten. Hvorfor det, kan man spørre? Hvilken betydning vil det ha for lokalsamfunnet og kulturen at kulturlivet i kommunen organiserer seg? NOKU mener av flere grunner at et organisert kulturliv vil ha store positive ringvirkninger for den lokale kulturen, både på kort og lang sikt. Men hvordan kan lokale kulturråd ha en positiv effekt på den lokale og regionale kulturen?

Gjennom Norges idrettsforbund er det lovfestet at alle idrettslag som er medlem i NIF skal være organisert i idrettsråd i alle kommuner – dersom det er mer enn tre idrettslag i kommunene. Regionale idrettskretser bistår de kommunale idrettsrådene.

Idrettsrådenes forhold til kommunene er formelt og forpliktende. Gjennom samarbeidsavtaler med kommunen er idrettsrådene høringsinstans for utviklingen av kommunens idrettspolitikk. Denne ordningen fører til at idrettsrådene har stor påvirkningskraft på kommunens politikk. Rådene er også rådgivende organ når det kommer til prioritering av idrettsbygg i kommunen.

Hvordan er kulturlivet organisert per i dag?
Rapporten «Kanalisering av midler til frivillige kulturaktører» fra Proba samfunnsanalyse, som ble bestillt av Kulturalliansen i 2018, påpeker at det er store forskjeller når det kommer til organisering, både lokalt og regionalt i kulturlivet rundt omkring i landet. Noen har sporadisk og tilfeldig kontakt med forvaltningen, andre igjen har allerede etablert kulturråd, enten lokalt eller regionalt. De regionale og lokale musikkrådene er per dags dato kommet lengst i organiseringen, og kan sammen med idrettsrådene fungere som en mal for etableringen av lokale kulturråd.  Ifølge den kunnskapen og erfaringen NOKU har fått tilgang på, rapporteres det positive effekter på kulturpolitikken i de kommunene hvor man har et aktivt frivillig kulturliv som er pådrivere overfor myndighetene.

Hva vil det lokale kulturlivet få ut av amatørkulturråd?
Det lokale kulturlivet skapes i et samspill mellom offentlige aktører, private og frivillige kunst- og kulturaktører – det er samspillet og engasjementet i lokalsamfunnet som skaper kulturpolitikken i kommunen. Med sine idrettsråd har idretten lykkes med å etablere seg som en fast sparringspartner inn mot kommunenes forvaltning og administrasjon – lokale kulturråd har derfor en unik mulighet til å etablere den samme strukturen, mener NOKU. Med faste møtepunkter og en fast status som rådgivende organ, kan kulturrådene bistå til at kulturen får gjennomslag i forvaltningen.

Kulturloven sier at det er de offentliges oppgave å sørge for et mangfoldig kulturliv i lokalsamfunnet for alle i lokalbefolkningen. Det lokale kulturlivet skapes i et samspill mellom offentlige aktører, private og frivillige kunst- og kulturaktører, og skal kommunen være i stand til å gjennomføre kulturlovens intensjoner så er det frivillige kulturlivet helt vesentlig. Det er også helt vesentlig for å oppfylle kulturlovens intensjoner at kommunen har en kulturadministrasjon som bestitter kompetanse, kapasitet og ressurser til å være en tilrettelegger og pådriver for det lokale kulturlivet. Videre er det kulturadministrasjonen som forbereder og legger frem politiske saker, det er kulturadministrasjonen som legger frem forslag til budsjett og strategier for hvordan man kan utvikle det lokale kulturlivet.

Sammen er vi sterkere!
Lokale amatørkulturråd vil kunne skape en samlet front for kulturen, på samme måte som vi har sett i idretten – som har lykkes med å samle seg om politiske målsettinger og prioriteringer. Resultatet: en tydeligere stemme i det lokale politiske livet, og dermed også større gjennomslagskraft på prioriteringer. Kulturlivet bærer preg av å være stykkevis og delt. Ved å gå sammen og organisere seg, vil man få en tydeligere stemme, tydeligere krav og prioriteringer og påfølgende større gjennomslagskraft. Lokale amatørkulturråd vil være pådrivere for det lokale kulturlivet og kunne i større grad vise til kultur som samfunnsbygger og viktig faktor for lokalsamfunnet gjennom dialog med lokalpolitikere og forvaltningsnivå.

For å samle seg, må man prioritere og enes om noen fanesaker man ønsker å fremme overfor lokalpolitikere. Dette kan være et hinder for noen, men NOKU mener at fordelen som følger av en felles, enhetlig organisering, veier opp for det som anses som mulige uenigheter og hindringer. Et råd som er samlet om politiske målsettinger og prioriteringer vil være sterkere, og kan uansett føre til større gjennomslagskraft for kulturfeltet totalt sett.

Når fungerer de lokale kulturrådene?
I følge Rapporten «Kanalisering av midler til frivillige kulturaktører» fra Proba samfunnsanalyse er dette suksessfaktorene:

  • Bredde i representasjon – ulike aktører: Kulturrådene bør ha bred representasjon av ulike aktører fra kulturlivet som sikrer rådets demokratiske legitimitet. Dette kan for eksempel sikres gjennom vedtekter.
  • En samarbeidsavtale mellom kulturrådet og kommunen/fylkeskommunen bør etableres. Avtalen skal tydeliggjøre oppgaver, ansvar, og møtepunkter mellom partene. Avtalen bør sikre det frivillige kulturlivet som høringsinstans i relevante saker, spesielt i plan- og byggesaker, og prioritering av kulturmidler.
  • Kulturrådene må ha et formelt og forpliktende forhold til forvaltningen, og faste prosedyrer for høringsinnspill, budsjettinnspill og politisk argumentasjon.
  • Kulturrådet må tildeles driftsstøtte som sikrer rådet visse administrative ressurser, og som ikke går på bekostning av støtten til øvrige lag og foreninger som er medlemmer av kulturrådet.
  • Armlengdes avstand: kulturlivet må selv organisere seg, og se nytten av organisering og samarbeid.

Hvordan kan kommunen og fylkeskommunen bistå i å etablere lokale kulturåd?
Vår oppfordring til kommunene og fylkeskommunen er å tilrettelegge for å utvikle møteplasser og samarbeidsmodeller for frivillige organisasjoner i lokalsamfunnet, gjennom for eksempel planarbeidet i kommunen og fylkeskommunen. Og til å samle frivilligheten til et felles engasjement for kulturlivet.

Les flere blogginnlegg

Kategorier

Skribenter

    Norsk kulturforum - NOKU
    c/o Sentralen, Postboks 183,Sentrum, 0102 Oslo
    Besøksadresse: Øvre Slottsgate 3
    Telefon: (+47) 948 37 655, 

    E-post: post@noku.no


   © Norsk kulturforum, 2016.
    Alt innhold er beskyttet i henhold til lov om opphavsrett til åndsverk (Åndsverkloven).
    Innholdet kan ikke benyttes kommersielt uten samtykke fra Norsk kulturforum.


Utviklet av Imaker as