Ny nasjonal bibliotekstrategi 2020-2023

Bibliotekene er vesentlige aktører i den lokale kulturen, og Norsk kulturforum anser dem som en viktig del av lokaldemokratiet – både for å skape møteplasser i lokalsamfunnet og for å dele kunnskap og informasjon. Vi har i korte trekk oppsummert regjeringens nye bibliotekstrategi: «Rom for demokrati og dannelse.»

Regjeringens nye strategi for bibliotekene «Rom for demokrati og dannelse» trekker linjer både til den nylig utgitte kulturmeldingen, til frivillighetsmeldinga og utdanningssektoren, og den ser frem mot den nye barne- og ungdomskulturmeldingen. «Kunst og kultur er ytringer med samfunnsbyggende kraft», sies det i kulturmeldingen, og bibliotekene ses i regjeringens strategi som en av grunnsteinene i kulturlivet.

Bibliotekene er den del av den bærende infrastrukturen i samfunnet vårt, slår regjeringen fast. Bibliotekene er vesentlige for dannelse og kritisk refleksjon, formidling av kulturarv, deltakelse i kulturaktiviteter, bygge møteplasser, fornyelse og omstilling, og ikke minst for å styrke og bevare de norske og samiske språkene.

Biblioteket gis dermed ingen liten rolle i regjeringens nye strategi. Bibliotekene skal også bidra til økt digital kompetanse og deltakelse, og ses dermed i sammenheng med regjeringens digitaliseringsstrategi. I tillegg skal bibliotekene bli et naturlig sted å henvende seg for å oppsøke informasjon og få kunnskap, særlig for å kunne skille mellom falske og reelle nyheter, og bidra til folkeopplysning og dannelse for befolkningen.

For strategiperioden er målet å «videreutvikle bibliotekene som relevante og viktige kunnskapsinstitusjoner som skal bidra til folkeopplysning og dannelse for befolkningen.» Et overordnet mål er også å nå ut til nye brukere, som ledd i dette. Dette skal realiseres gjennom tiltak som bygger på tre hovedlinjer, og under dette kommer det en rekke tiltak som bibliotekene kan søke midler til fra Nasjonalbiblioteket:

1: Formidling
2: Samarbeid og utvikling
3: Infrastruktur

Formidling:
Regjeringens mål med hovedlinjen formidling er at bibliotekene skal utvikle seg videre som folkeopplysnings- og dannelsesinstitusjoner. Bibliotekene skal være arenaer der befolkningen har tilgang til forskning og kilder til kunnskap. Kritisk tenkning og digital dømmekraft trekkes frem som viktige mål. Dette skal oppnås gjennom aktiv formidling for å nå nye brukere, nå flere leser og øke utlånet. Gjennom formidlingen skal bibliotekene bidra til «å forme et samfunn der kunnskap, kultur, litteratur og lesing er tilgjengelig for alle og brukes av flest mulig.» Bibliotekene skal også nå ut av selve bibliotekrommet.

 

Samarbeid og utvikling:
Regjeringen setter seg mål om at: «bibliotekene skal utvikle seg til å gi mer åpen tilgang til samlingene, kunnskapen og forskningen. I dette er det sentralt med tettere samhandling mellom de forskjellige bibliotektypene.» Samarbeid kan bidra til både økt utveksling av kunnskap bibliotekene imellom, læring, samt å bidra til å bibliotekene blir mer tilgjengelige, og regjeringen mener at dette kan skape innganger for flere nye brukere av bibliotekene. Det skal tildeles midler til utviklingsprosjekter, der bibliotekene kan prøve ut nye ordninger og samarbeids- og organisasjonsformer. Det oppfordres til at utviklingsprosjektene skal gjennomføres på tvers av sektorer, og involvere frivilligheten.

Infrastruktur:

Målet med satsningen på infrastruktur er at bibliotekenes «samlede ressurser både fysisk og digitalt skal bli tilgjengelig for befolkningen over hele landet.» Informasjonstjenestene ved høyere utdanningsinstitusjoner skal styrkes, dette skal føre til at forskning, undervisning og læring fremmes og formidles bredere.

Digitalt innhold trekkes frem som en økende del av bibliotekenes arbeid. Dette skal videreutvikles ved å digitalisere analoge samlinger, og gjennom arbeid for å tilgjengeliggjøre, rettighetsklarere og dele digitale ressurser. Nasjonalbiblioteket skal i hovedsak stå for dette. Metadata og forskningsdata er en sentral del av infrastrukturen, og målet er igjen å nå ut til nye brukere og nye lesere, blant hele befolkningen.

Tiltak:

De faktiske tiltakene for å nå de ovennevnte strategimålene omfattes i stor grad av at Nasjonalbiblioteket skal lyse ut midler til formidling- og utviklingsprosjekter, og at Nasjonalbiblioteket skal utvikle og drive plattformer for deling, kompetansebygging og læring. Utdanningsdirektoratet involveres i form av å utlyse midler tilskudd til skolebibliotek. Satsningsperioden for skolebibliotek utvides til å gjelde frem til 2023. De overtar også ansvaret for å føre statistikk for skolebibliotekene. Det skal bli enklere å søke frem til både digital og analog informasjon i samlingene, og Nasjonalbiblioteket skal utvikle fellesløsninger som avlaster det enkelte bibliotek. Nasjonalbibliotekene skal stå for administreringen av flere av tiltakene og støtteordningene, det blir i stor grad opptil de enkelte bibliotekseierne å søke om midler til og utvikle prosjektene. 

 

Les også Bibliotekforeningens kommentar til den nye bibliotekmeldingen.


    Norsk kulturforum - NOKU
    c/o Sentralen, Postboks 183,Sentrum, 0102 Oslo
    Besøksadresse: Øvre Slottsgate 3
    Telefon: (+47) 948 37 655, 

    E-post: post@noku.no


   © Norsk kulturforum, 2016.
    Alt innhold er beskyttet i henhold til lov om opphavsrett til åndsverk (Åndsverkloven).
    Innholdet kan ikke benyttes kommersielt uten samtykke fra Norsk kulturforum.


Utviklet av Imaker as