Gå til innholdet

Foto: Ingvild Festervoll Melien

Organisering og kompetanse i kommunal kultursektor

Rapport gjennomført av Telemarksforsking på oppdrag av Norsk kulturforum.

Våren 2019 gjennomførte Telemarksforsking på vegne av Norsk kulturforum og Fagforbundet en omfattende undersøkelse om tilstanden for kulturen i den kommunale forvaltningen i Norge. «Kunnskapen om kommunal kulturpolitikk er fortsatt begrenset i Norge», står det i rapportens introduksjon, og rapporten er gjennomført nettopp på grunn av et manglende kunnskapsgrunnlag om statusen til kultur i norsk forvaltning. Sist gang det ble gjennomført en rapport om organiseringen av kultursektoren i Norge, var i 2010 da rapporten «Kommunal kultursektor i endring» (Storstad 2010) ble lansert.


En av hypotesene for rapporten var at kulturlivet organiseres ulikt rundt omkring i landets kommuner, og at dette påvirker kulturens stilling i både negativ og positiv favør. Hypotesen bekreftes i stor grad av rapporten fra Telemarksforsking, som kan leses her.

Rapporten styrkes av en relativt høy svarprosent – omtrent 70 prosent av landets kommuner svarte på undersøkelsen. Derfor mener Norsk kulturforum at rapporten «Organisering og kompetanse i kommunal kultursektor» gir et relevant og riktig bilde av hvordan det står til med kultursektoren i kommune-Norge. Under følger Norsk kulturforums oppsummering på rapporten og organisasjonens syn på hva denne sier om tilstanden til den lokale kultursektoren.

Norsk kulturforums oppsummering av rapporten:

Bakgrunn
Den kommende regionreformen har som målsetting å heve statusen til og engasjementet for kultur som politikkområde på alle forvaltningsnivåer, men så langt har det vært uklart hvordan kommunen skal inkluderes i denne tenkningen. De siste 20 årene har kultursektoren mistet sin forankring organisatorisk i kommuneforvaltningen. Denne tendensen bekreftes av rapporten som Telemarksforsking har utarbeidet for Norsk kulturforum. På 1970-tallet ble den kommunale kultursektoren bygget ut. Da hadde alle landets kommuner hovedutvalg for kultur. I dag finner vi hovedutvalg for kultur i kun 2,7 % av landets kommuner. 53 % svarer at kultur blir behandlet i et hovedutvalg, og 66 % svarer at kultur er en del av navnet på hovedutvalget. Telemarksforsking skriver selv i rapporten: «Det er dristende å påstå at kultur kan inngå i et hovedutvalg sammen med de fleste kommunale områder.» Norsk kulturforum mener at disse tallene vitner om at det er dårlig grunnlag for lokale politikere å kun virke som kulturpolitiker og å ha dette som sitt hovedområde.

Økonomisk og strategisk betydning av organiseringen
Et av spørsmålene Norsk kulturforum ønsket å få svar på gjennom kartleggingen, var om organisatoriske forhold påvirker økonomiske forhold og strategisk betydning av kultursektoren. Rapporten fra Telemarksforskning viser da også at organiseringen kan påvirke de økonomiske vilkårene til kultursektoren. Avstand til rådmannen, det vil si avstanden til beslutningsmyndigheten i kommunen, kan ha påvirkning på det kommunale kulturbudsjettet. I kommuner der enhet for kultur rapporterer direkte til rådmannsnivået i kommunene, ser man at sektoren tilgodeses med 25 % mer til kultur og idrett (netto driftsutgifter) per innbygger enn kommuner som har et ekstra ledd i forvaltningen. Kort påvirkningsvei kan være en faktor som fører til større bevilgninger. Det samme gjelder for kulturplanlegging, hvor man også ser en direkte påvirkning av budsjettene. Kommuner som har en definert kulturplan, bruker også opp mot 25 % mer penger på kultur og idrett (netto driftsutgifter) per innbygger enn kommuner som ikke har dette. Kun 36 % av de spurte kommunene har en egen kommunedelplan for kultur.
Under følger en beskrivelse av organiseringen slik den fremstår av Telemarksforskings rapport

Organisering av den kommunale kultursektoren og virkninger av dette

Kulturenheter forsvinner også på administrativt nivå. I undersøkelsen kommer det frem at 39 % av kommunene organiserer kultur i en egen enhet. I de aller fleste tilfeller er kultur ordnet sammen med andre sektorområder. Det er ifølge rapporten 173 unike navn på enheter som organiserer kultur, på lignende vis fant undersøkelsen 141 unike titler på dem som leder kulturarbeidet i kommunene. I snitt er det 2,1 årsverk som arbeider administrativt og strategisk med kultur i kommuneforvaltningen. Disse tallene vitner om at det er store ulikheter i hvordan kultursektoren organiseres i kommune-Norge. Videre tyder disse tallene på at kultursektoren generelt sett står svakt i norske kommuner. Organiseringen er svært ulik, og kultursektoren behandles instrumentelt i den forstand at kultursektoren anses som fleksibel og kan lett plasseres under eller sammen med andre sektorområder. Dette vitner om at kulturens egenverdi er lite forankret i organiseringen av den kommunale kultursektoren.

Men spiller det egentlig noen rolle hvor kultur er plassert i forvaltningen? Norsk kulturforum mener at organisering i forvaltningen selvsagt at det spiller en rolle, selv om forskningsrapporten ikke tar for seg dette tema. Om kultur er plassert sammen med oppvekst, eller sammen med samfunn eller næring, gir det naturlig nok forskjellige perspektiv på kulturens rolle. Både perspektiv på kulturen, instrumentell forståelse og kulturpolitiske målsettinger endres og avhenger av hvor kultursektoren er plassert i forvaltningen. Sektorplassering gir derfor også ringvirkninger for hvilken kulturpolitikk kommunen får og arbeider ut fra, og hvilke andre sektorområder man har mulighet til og ser det logisk og naturlig å samarbeide med.

Norsk kulturforum er av den oppfatning at kultursektoren kan samarbeide med mange sektorområder. Kultursektoren har sektoroverskridende egenskaper og stort potensiale i å inkluderes i andre sektorområder, utover sin naturlige egenverdi. Men for å etablere kulturen som en sterk og samfunnsnyttig kraft i kommunen, må man se helhetlig på den kommunale kultursektoren, ikke bare plassere kulturen sammen med andre store samfunnsoppgaver som tar politisk fokus og ressurser. Under slike forhold har ikke kultursektoren en sjanse – verken til å vise seg som en sterk kraft til å påvirke i andre sektorer, for eksempel inkludering, helse, oppvekst og skole, eller til å være en samfunnsbyggende faktor i kraft av seg selv.

De folkevalgte mister også fokus på kulturen som sektorområde gjennom en organisering der kulturen drukner bak andre sektorområder: Hvordan skal kultur stå opp som et sterkt politikkområde dersom sektoren marginaliseres i den politiske organiseringen?


Oppsummering:
Etter Norsk kulturforums syn støtter rapporten fra Telemarksforsking i stor grad opp om vår hypotese: Organisering og plassering i forvaltningen påvirker ressurser, både i form av penger og kompetanse, som tildeles kultursektoren, samt selve det politiske arbeidet og strategiske planleggingen av kultursektoren, både i kraft av seg selv og i sektorovergripende forstand. Samtidig ønsker vi ikke å svartmale den kommunale kultursektoren. Det gjøres mye godt arbeid ute i kommunene, og rapporten viser at de som arbeider med kultur i kommunen har høy og relevant kulturfaglig kompetanse til tross for at mange kommuner har få antall mennesker som arbeider strategisk med kultur i kommunen.


Rapporten fra Telemarksforsking kan leses her.



    Norsk kulturforum - NOKU
    c/o Sentralen, Postboks 183, Sentrum, 0102 Oslo
    Besøksadresse: Øvre Slottsgate 3
    Telefon: (+47) 948 37 655, 

    E-post: post@noku.no


   © Norsk kulturforum 
    Alt innhold er beskyttet i henhold til lov om opphavsrett til åndsverk (Åndsverkloven).
    Innholdet kan ikke benyttes kommersielt uten samtykke fra Norsk kulturforum.


Utviklet av Imaker as